Karbonatskorper i pockmark på midt-norsk sokkel

Havbunnskart utarbeidet av MAREANO fra området ved Skjoldryggen i Norskehavet viser at sjøbunnen i bunnen av pockmark er hardere enn sjøbunnen utenfor. Dette framkommer spesielt tydelig på bunnreflektivitetskart. Videoopptak på 440 meters vanndyp viser at det finnes karbonatskorper i bunnen av pockmarkene, og kan forklare hvorfor bunnen er hardere enn omgivelsene (Fig. 1).


Figur 1. Karbonatskorper (grå flak i midten av bildet) i et pockmark på Skjoldryggen. I forgrunnen ses to koralltrær som vokser på karbonatskorper.

Pockmark opptrer mange steder på havbunnen, og typisk i litt dypere områder med bløte sedimenter. På Skjoldryggen er de gjerne tilnærmet runde, noen meter dype og noen titalls meter i diameter. Dybdedataene fra multistråleekkolodd viser hvor slike pockmarker finnes, mens reflektivitetsdata fra det samme instrumentet gir en indikasjon på hva slags sedimenter som finnes på havbunnen.

Reflektivitetsdata fra pockmark viser ofte samme verdier som sedimentene rundt, men noen steder, som ved Skjoldryggen (Fig. 2), finner vi pockmark med høyere bunnreflektivitet (Fig. 3). Høy reflektivitet tas vanligvis som en indikasjon på at det er grovere sedimenter, som sand og grus, mens lav intensitet gjerne indikerer bløte, finkornete sedimenter (mudder) (se også Sedimentprøvetaking på Skoldryggen). For å være sikker må man observere havbunnen, f.eks. med viedoutstyr som taues over havbunnen.  

 
Figur 2. Oversiktskart som viser hvor de andre figurene er fra (svarte firkanter).


Figur 3. Detaljutsnitt fra Skjoldryggen med dybdekart til venstre, og reflektivitetskart til høyre. Den svarte linjen viser videolinjen. Pockmark vises som forsenkninger med høyere bunnreflektivitet enn omkringliggende områder. Se Fig. 2 for lokalisering.

Videodata ble samlet inn over to av disse pockmarkene (Fig. 3), og viser at karbonatskorper opptrer i forsenkningene (Fig. 4a og 4c), mens Fig. 4b viser sedimenter (sandig mudder) med lav bunnreflektivitet mellom pockmarkene. Karbonatskorpene er blitt dannet ved at metangass har lekket opp mot havbunnen, og er blitt oksidert under anaerobe forhold, med dannelse av bikarbonat som resultat. Denne bikarbonaten sementerer sedimentene like under havbunnen, slik at resultatet blir karbonatskorper som likner sement. Karbonatskorper viser derfor at det har foregått lekkasje av metangass til havbunnen. 


Figur 4. A og C viser karbonatskorper på bunnen av pockmark. B viser sandig mudder mellom pockmarkene. Se Fig. 3 for lokalisering.

Pockmark med høy bunnreflektivitet er også funnet i Onadjupet på Mørebankene (Fig. 2). Også her viser videoopptak karbonatskorper i bunnen av pockmark, men vi fant også bakteriematter (Fig. 5 og 6). Slike bakteriematter trives under spesielle kjemiske forhold, og blir ofte funnet i nærheten av aktive gasslekkasjer fra havbunnen. Såkalte vannkolonnedata fra multistråleekkolodd bekrefter at det foregår aktiv gasslekkasje fra minst tre pockmark i Onadjupet (Fig. 7). Slike vannkolonnedata viser egentlig det samme som vanlige fiskeriekkolodd som brukes av både profesjonelle fiskere og hobbyfiskere - nemlig gassbobler. I fisken er dette en luftboble som sitter i svømmeblæren, mens i vårt tilfelle er det gassbobler som lekker opp fra havbunnen.


Figur 5. Dybdekart (med 50 m oppløsning fordi området er innenfor territorialgrensen) med omriss av pockmark inntegnet. På bildet øverst vises karbonatskorper fra pockmark, med bakteriematter som litt diffuse, lyse blågrå flekker i øvre del av bildet. De røde laserpunktene i midten av bildet er 10 cm fra hverandre.

 
Figur 6. Eksempel på karbonatskorpe funnet i Onadjupet, Mørebankene.


Figur 7. 3D-modell med tre gass-søyler som stiger opp fra pockmark på havbunnen. Bildet er 500 m bredt, og vertikal skala er vist i meter. Vertikal overdrivelse er fem ganger. Stripene på havbunnen er støy fra datainnsamlingen.