Rijpfjorden – vår siste høyarktiske fjord?

Toktdagbok: Etter ett døgns seilas fra Kongsfjorden nærmer vi oss den første av om lag 60 lokaliteter (stasjoner) som skal video-filmes og prøvetas i Rijpfjorden.

Selv om begge fjordene ligger på Svalbard, er avstandene mellom dem forholdsvis store både geografisk og klimamessig. Vi forstår hva avstandene betyr når vi et stykke nord for Kongsfjorden mister telefonsatellittene sammen med internett og eposter, for ikke å snakke om Facebook – i en hel uke! Og vi skjønner plutselig hvor telefon og epost-satellittene holder til, nemlig så langt sør som ekvator, langt under vår horisont.


Kartet viser Rijpfjorden på Svalbard.

Etter passering av Sjuøyene om babord, helt nord på Svalbard, seiler forskningsfartøyet G.O. Sars med 19 forskere og teknikere om bord strake veien mot bunnen av den om lag 60 km lange Rijpfjorden på Nord-Austlandet.

Fjordens ytre del åpner seg vidt mot polarbassenget og har selvsagt et høyarktisk klima, enn så lenge. Det er derfor viktig å få kartlagt fjorden slik at resultatene bl.a. kan benyttes som bakgrunnsreferanse mot den pågående temperaturøkningen i våre havområder. Rijpfjorden er nemlig en av få nordlige fjorder der klimautviklingen ikke har fått ordentlig tak. Skjønt vi er i tvil når vi ser at fjorden er fullstendig isfri og når vi leser av temperaturen ved sjøoverflaten til 3-4 plussgrader. Ternene drar nytte av det der de stuper i flokk mot vannet og fanger plankton. Kanskje de siste matbitene før den uendelig lange reisen fra Arktis til Antarktis. Bunntemperaturene ligger derimot på et mer polart nivå, men sine 1-2 plussgrader.


Lise Heggebakken, Anne Sveistrup og Josefina Johansson (alle HI) skyller bomtrålfangst på dekket til G.O. Sars. (foto: Børge Holte, HI)

Video-filmene våre fra fjordbunnen avslører at Rijpfjorden tilsynelatende har et yrende planktonliv. En bestemt art dyreplankton som vi ser mye av, Parathemisto, tiltrekkes av videoriggens lyskastere og opptrer i store mengder rundt videokameraet.

I den innerste delen av fjorden kan bunnen knapt ses på 1,5 meter hold på grunn av breslam som nærmest danner en tåke i vannmassene. I tillegg reduseres sikten ved at rikelig med energirik marin snø daler ned mot bunnen, noe som indikerer at fjorden er forholdsvis næringsrik. Breslammet fraktes til sjøen av elver og ved at isbreer kalver ut i fjorden.

I Bengtssenbukta, en sidearm på vestsida av Rijpfjorden, foregår det aktiv kalving fra Rijpbreen, og her måtte seks videolokaliteter tas ut av programmet pga. små og store isformasjoner.


Dette bildet er tatt på en morenerygg i Rijpfjorden med Mareano sin videorigg. Sjøanemonene finnes ofte på toppen av stein slik som på bildet. Morenerygger består av mange typer blandet materiale, alt fra leire til steinblokk, og ble dannet langs en isbrefront trolig fra den siste istiden for om lag 10 000 år siden. (foto: MAreano/HI)

Etter hvert som vi jobber oss utover i Rijpfjorden avtar konsentrasjonen av breslam og sikten under vann øker. Video-filmene fra fjordens indre del viser at dyrelivet på bunnen er ganske ensartet, men likevel med høy forekomst.

Slangestjernene dominerer og ligger bokstavelig talt "arm i arm" på mudderbunnen som er dannet av breslam, og med en tetthet på opptil ca. 100 individer per m2. Breslam er ikke spesielt nærings- eller energirikt, men består stort sett av steinpartikler som er slipt løs fra terrenget på land av isbreene rundt fjorden. Sjøstjernene livnærer seg trolig ved å spise bunnmudder eller marin snø som de fanger med armene. Noe lenger vekk fra fjordmunningen, der sikten er bedre, opptrer børstemark som danner fangstkroner som filtrerer ut marin snø og andre matpartikler.


En ålebrosme har søkt tilflukt i en ferdig utgravd hule på 150 meters dyp. (foto: MAreano/HI)

Et annet særtrekk noe lenger ut mot midten av Rijpfjorden er rovdyr som sjøanemoner og havedderkopper som har rikelig med byttedyr. I motsetning til Kongsfjorden, som er influert av forholdsvis varmt atlanterhavsvann, ser vi polartorsk i nesten hvert eneste videodykk. Denne 10-15 cm lange torskefisken finnes ofte i isen i polare havområder, men denne gangen ser vi den ligge på bunnen. Vi legger også merke til at vanlig torsk, som vi ofte så foran kamerariggen i Kongsfjorden, ikke er å se i Rijpfjorden.  


Nicole Baeten (NGU) beskriver bunnsedimentene som er tatt opp fra havbunnen ved hjelp av grabb. (foto: Børge Holte, HI)

Vi har fortsatt et par dager igjen før vi må forlate Rijpfjorden og starte hjemturen, forhåpentligvis fortsatt i et strålende vær og midtnattsol. I mellomtiden tas bunnprøver ved hjelp av grabb, bomtrål, bunnslede, samt sedimentkjerner ved bruk av multicorer og boxcorer på inntil sju lokaliteter. Videofilming foregår fortløpende langs 200 meter lange linjer.

Prøvene og videofilmer skal det nærmeste året analyseres og vil etter hvert danne detaljerte bl.a. biotop/naturtypekart og eventuelt innhold av mijøgifter i bunnsedimentene vil bli rapportert. Nytt av året samler Mareano inn bunnmudder og vannprøver som skal analyseres for artsspesifikt DNA (eDNA), som et bidrag til fremtidig identifisering av bunndyr.


Langs en skråning med grunnfjell i midtre del av Rijpfjorden ble det filmet flere individer av fjærstjernen Heliometra glacialis sammen med sjøanemoner. Fjærstjernen finnes i kalde vannmasser. (foto: MAreano/HI)