Finner kråkeboller og frodig tareskog på Svalbard

Toktdagbok: I tillegg til å kartlegge sjøbunnen på dypt vann slik som vi pleier på Mareano-tokt, skal vi denne gangen også kartlegge naturtyper på grunt vann i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. «G.O. Sars» er for stor til dette arbeidet, derfor har vi med oss lettbåten «Kobben II». Det er en åtte meter lang polarcirkel-båt med styrhus, noe som er bekvemmelig tatt utetemperaturen i betraktning.

Til jobben i de grunne områdene trengs det også ekstra folk. Vi, forfatterne av denne artikkelen, utgjør ekspert-teamet som består av én geolog og tre biologer.  

alt
Kobben II med Ny-Ålesund og Brøggerbreene i bakgrunnen. Foto: Mareano

Vi er nå i gang med å kartlegge bunn- og naturtyper i Kongsfjorden. Tre områder i fjorden var på forhånd pekt ut som særlig interessante av et tverrfaglig ekspertutvalg under planleggingen av MAREANO sin kartlegging på Svalbard. De utvalgte områdene er Kapp Mitra og Kvadehuken (hhv på nord- og sørsiden av munningen i Kongsfjorden) og Kapp Guissez (mellom Kongsfjorden og Krossfjorden).

kart
Kartet viser utløpene til Kongsfjorden og Krossfjorden.

Den første dagen kartla vi deler av Kapp Guissez. Kartleggingen foregår ved at vi senker et kamera ned til havbunnen og dokumenterer bunntypen og arter som lever der. Vi bruker to typer kamera; ett droppkamera med dybdesensor og et påmontert GoPro-kamera for bilder i HD-oppløsning. Der bunnsedimentene er relativt myke henter vi også opp bunnprøve med en liten håndholdt grabb. Observasjonene logges ved hjelp av gps og en felt-pc, en såkalt Toughbook.

tarefangst
Frithjof gransker tarefangsten som kom opp med kasteriva. Kasteriva skimtes så vidt på bildet til venstre, det er et enkelt redskap som kan brukes til å ta små prøver av tare. Foto: Lilja R. Bjarnadóttir, NGU

På Kapp Guissez består bunnen vekselvis av grus og stein, berggrunn og små områder med sand eller mudder. Nærmest fjæra kunne vi se sandriller på havbunn. Kråkeboller sto tett i tett mange steder, og få andre arter var synlige under feltobservasjonene. På enkelte knauser og opp etter bratte vegger observerte vi tett tarevegetasjon på 6 til 10 m dyp. Tareskog er en av naturtypene som skal kartlegges.

Kråkeboller
Tett i tett med kråkeboller på berggrunn med stein og grus. Foto: Mareano/HI

Været var stille og fint også andre dagen. Det er en forutsetning for kartlegging på grunt vann fra liten båt. Etter at vi ble ferdige med Kapp Guissez, hastet vi videre til det bølgeeksponert og langgrunne Kapp Mitra.

Bunntypene her ligner ganske mye på de i det første området. De består i stor grad av bergknauser med mindre stein og grus mellom, og noen mindre områder med sand og mudder. Her kartla vi store områder med frodige tareskoger, bl.a. butare, sukkertare og trolig stortare, med flere fingertareliknende arter. Her langt nord er det flere visuelt svært like tarearter med fingerfliket blad.

Vi lyktes ikke å få opp prøver av «fingertareartene», men fanget mye butare, sukkertare og bladtare med kasteriven (et enkelt redskap som river litt tare med opp fra bunnen). Også her vrimlet det av kråkeboller, særlig på den mer grusige/steinete bunnen og i tillegg så vi en del haneskjell, anemoner, sjøpunger og en sjøstjerne. Men vi er langt fra ferdige med å analysere filmene, en oppgave vi vil arbeide kontinuerlig med i løpet av toktet.

Tareskog
Bilde 5: Frodig tareskog på 8 m dyp ved Kapp Mitra. Foto: Mareano/HI

De neste dager står Kvadehuken og noen flere utpekte områder på planen. Med skarpe tinder og isbreer, samt små isfjell flytende rundt båten, blir naturtypekartleggingen en naturopplevelse, spesielt for søringen blant oss som ikke har vært på Svalbard før. Uansett i hvilken retning man snur seg er det som å beskue det vakreste maleri. Naturen her er virkelig enestående, både under og over vann!

Blomstrandbreen
Blomstrandbreen. Foto: Lilja R. Bjarnadóttir, NGU

Is
Ved munningen av Krossfjorden med Prins Karls Forland i bakgrunn. Foto: Lilja R. Bjarnadóttir, NGU