Bunnkartlegging gir effektivt og bærekraftig fiske

Kronikk i Fiskeribladet 1. august 2018: Vi trenger kunnskap som kan gi oss gode kart over hva som er på havbunnen, men slik kunnskap kommer ikke av seg selv. Havbunnen er like mangfoldig som landskapet på land: Den består av høye fjell, dype daler og store sletter. Noen steder stikker berggrunnen fram mens mesteparten er dekket av grus, sand eller slam. I tillegg påvirker temperatur, havstrømmer og mangelen på dagslys både hvilke arter som trives i ulike områder og hva som dekker bunnen.

Gjennom Mareano-programmet slår Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket sammen kreftene og gjennomfører en tverrfaglig bunnkartlegging som har pågått i over 10 år. Resultatet er en kraftig økning i kunnskapen om havbunnen.

Denne kunnskapen kan effektivisere leting etter gode fiskeplasser og unngå steder med risiko for å skade eller miste redskap. I tillegg kan det tas hensyn til sårbar natur.

Havbunnskart tilgjengelig på kartplottere om bord i fiskefartøy

Sju trålrederier med til sammen 17 havgående fiskefartøy, deltar nå i et forsøk med bruk av Mareano-kart som viser terreng og bunntyper. Slik kunnskap er nyttig for å identifisere gode fiskeplasser og ved valg av f.eks. trålretning. Disse kartene er gratis tilgjengelige i ulike format som kan brukes i vanlige kartplottere. Mye data fra kartleggingen kan i tillegg lastes ned fra mareano.no.

Ras på eggakanten utenfor Mørebanken, kartlagt av MS Hydrograf i 2012. Rasområdet er 9 km bredt, og kanten ligger på ca. 200 meters dyp. Det grønneste området er ca. 400 meter dypt. Dette er et middels stort ras som i geologisk sammenheng er av nyere dato. Til høyre er et område som har vært i bevegelse, men uten at det har gått ras der. Foto: Mareano/Kartverket

Avansert kartlegging og modeller

Gjennom Mareano blir store deler av havbunnen kartlagt ved hjelp av avansert utstyr. Ekkolodd kartlegger terreng, landskap og bunnhardhet. Bunnprøver viser hvilken bunntype et område har og hva den inneholder av dyr og eventuelt forurensing. Bunntrål brukes til å samle inn arter som lever oppå bunnen, og det brukes video for å se hvordan havbunnen ser ut og til å kartlegge dyrelivet der.

Men det er ikke mulig å dekke alt – til det er de norske havområdene for store. Derfor bruker vi avanserte modeller der all kjent kunnskap samles for å lage kart over havbunnen. Noen områder, for eksempel de store revene med kaldtvannskoraller, danner viktige leveområder for fisk og andre arter. Andre områder inneholder et unikt dyreliv, slik som Umbellula-sjøfjær som kan bli to meter høye, eller et spennende landskap med dype kløfter og høye fjell.

Alle disse opplysningene kommer fram i kartene fra Mareano (www.mareano.no), og etter hvert vil flere også bli tilgjengelige for kartplottere.

Dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Fortsatt er kartlegging viktig

Kunnskapen vi samler inn gjennom Mareano er viktig; den danner grunnlag for at myndighetene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, og den gir fiskere bedre verktøy til å utøve yrket sitt. Vi har allerede innhentet mye ny kunnskap om havbunnen i Barentshavet og Norskehavet – men det gjenstår fremdeles store områder som er mer eller mindre ukjente. Nå i august setter vi kursen mot ukjent farvann vest og nord for Svalbard, samtidig som vi fortsetter kartleggingen i Norskehavet. Dermed utvider Mareano kunnskapen om havbunnen ytterligere.