Publisert: 02.08.2011 Oppdatert: 02.09.2022
Figur 1. Den sørlige delen av Topas-linja fra Tromsø til Nordland VI (svart linje) plottet på et kart over områder kartlagt med multistråleekkolodd. Det nye området hvor det ble innsamlet multistråle dybdedata er vist, samt beliggenheten av øvrige figurer. (klikk på bildet for større versjon)
Årets sommertokt med G.O. Sars hadde som hovedmål å kartlegge den grunne delen av området Nordland VI. I tillegg var det satt av tid til multistrålekartlegging av mindre områder på kontinentalskråningen. På veien sørover ble seileruta lagt over steder hvor vi ønsket tilleggsinformasjon om bunnsedimentene ved å samle inn Topas-data; blant annet ble ruta lagt i vestlige del av Nordland VII utenfor de dype gjelene (canyons) som er kartlagt der (Figur 1). Topas er et slags kraftig ekkolodd som sender lydpulser ned i havbunnen med jevne mellomrom. Et vertikalsnitt av den største skredvifta avsatt fra et av disse gjelene er vist i Figur 2. Over 50 m tykke skredmasser hindrer at lydpulsene når ned til de underliggende sedimentene, som viser en antydning til lagdeling på sidene av skredviften.
Figur 2. Topas-registrering over en markert skredvifte avsatt på dyphavssletten utenfor et av de dype gjelene vest for Vesterålen (se beliggenhet i figur 1). Legg merke til at svakt lagdelte sedimenter er erodert eller begravd av skredmassene.
Undersøkelsene i Nordland VI startet med multistrålekartlegging. Det nye datasettet (Figur 3) bekreftet antakelser basert på data samlet inn i fjor høst, nemlig at det var store skred i nedre halvdel av skråningen. Langs skråningen er det et 250 km sammenhengende område som er berørt av skred, fra Trænadjupraset i sør til de dype gjelene utenfor Vesterålen. Trænadjupraset er ca. 4000 år gammelt, men det er ikke kjent om de øvrige skredene har sammenheng med denne hendelsen. De kan derfor representere eldre skredhendelser. Bakkanten på enkelte skred er opp til 50 m høye, og skred har berørt områder med vanndyp større enn ca. 1300 m. Øst for skredområdet viser Topas-registreringene parallelle sedimentlag til minst 50 m dyp under bunnen (Fig. 4). Kjerner tatt på skråningen et stykke ovenfor bakkanten av skredområdet tyder på at sedimentene domineres av silt og leir, og at enkelte lag er mer finkornige og mer skredutsatt enn andre.
Figur 3. Skjermbilde av uprosesserte multistråledata som viser skredgroper i nedre del av kontinentalskråningen.
Figur 4. Topas-registrering som viser parallelle lag øst for skredområdet vist i figur 3. Sedimentene består vanligvis av mye leire og silt iblandet gruspartikler som er droppet fra isfjell.
Etter videofilming av 19 stasjoner på sokkelen er hovedinntrykket at havbunnen på de grunne områdene av Nordland VI består av sandig grus eller grusig sand. Det finnes også områder med mye stein og blokk (Fig. 5), og lokalt er det nesten ren sand i forsenkninger. Vi antar at det høye innholdet av stein og blokk er vasket ut av morenene under en periode med lavere havnivå, kort tid etter at det siste isdekket trakk seg tilbake fra kontinentalsokkelen. Sandbølger/-rifler er observert, og kan tyde på at lokale bunnstrømmer kan bli sterke nok til å transportere sand.
Figur 5. Bilde som som viser grusig bunn med stein og blokk. Avstand mellom røde laserpunkt er 10 cm.
Topas viser at skråstilte lag enkelte steder kommer helt ut på havbunnen (Fig. 6). Lagene representerer sedimentære bergarter som er mere enn 50 millioner år gamle, og på enkelte stasjoner har en observert bergarter under videofilming. På norsk kontinentalsokkel er det ingen steder hvor det er avsatt mindre løsmateriale enn utenfor Lofoten og Vesterålen. Selv om de isavsatte sedimentene stort sett er under 20 m tykke, er det ingen tvil om at isens krefter ligger bak mange, både store og små, landskapsformer. Vesterdjupet (Fig. 1) er for eksempel muligens dannet ved at sedimentene har frosset fast til sålen av isdekket, og har blitt transportert og avsatt lengre vest. Figur 7 viser at det er avsatt opp til ca. 6 m tykke, lagdelte sedimenter i denne forsenkningen etter at isen forsvant, og at det er dannet små groper (pockmarks) i det øvre laget. Gropene som kan bli opp til 50 m i diameter og er sannsynligvis dannet av oppsivende porevæske (vann/olje) eller gass, men vi vet ikke om det er aktivitet i dag.
Figur 6. Topas-registrering som viser skråstilte parallelle lag av sedimentære bergarter som kommer helt ut på havbunnen.
Figur 7. Topas-registrering som krysser Vesterdjupet. Legg merke til de små gropene på havbunnen (pockmarks), som sannsynligvis er dannet av oppsivende porevæske eller gass.