Sammensatte pockmark på havbunnen øst for Hopen

Toktdagbok:Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.

Figur 1. Pockmarkområdet i boks 5 vist i detaljerte dybdedata fra multistråleekkolodd. Den svarte linje viser videolinjen som er kjørt over området. Den innsatte figuren viser plasseringen til boks 5, øst for Hopen. 

Pockmark dannes i finkornige, myke sedimenter bestående av enten slam, sandig slam, eller slamholdig sand. Backscatter fra multistråleekkolodd viser høye verdier  i noen pockmark i boks 5. Det indikerer hard bunn, eller at sedimentene er grove (grus og stein). På batymetridata (Figur 1 og Figur 2) ser man at områdene med høy backscatter  representerer forhøyninger inne i pockmark.

Idet videoriggen passerte et av pockmarkene kom det en overraskelse: mens havbunnen stort sett består av sandig slam (figur 3), så ser forhøyningene i midten ut til å bestå av utstikkende berggrunn (figur 4 og 5). På Hopen, vest for kartleggingsområdet, består berggrunnen av sedimentære bergarter fra Trias-tiden, og er mellom 205 og 240 millioner år gamle. Bergartene vi ser på videolinjen er av omtrent samme alder, og består av lagdelt siltstein, leirstein og sandstein. TOPAS-linjen bekrefter at det er berggrunn som stikker opp fra bunnen (figur 6).

Det ser ut til at pockmark i dette området har blitt dannet i grensesonen mellom de triassiske sedimentære bergartene og overliggende løsmasser, der gass muligens lekker ut på havbunnen. En alternativ tolkning er at pockmarkene, i alle fall delvis, er dannet ved at bunnstrømmer rundt oppstikkende berggrunnstopper forårsaker strømhvirvler, som eroderer og forhindrer avsetning av sedimenter.

Figur 2. Dybdedata fra multistråleekkolodd i et av områdene med sammensatte pockmark i Figur 1. Berggrunn er oservert på videolinjen ved de røde prikkene. Den øvrige delen av videolinjen består av sandig slam (svart). Den hvite, prikkete linjen viser TOPAS-linjen i figur 6.

Figur 3. Typiske pockmarksedimenter bestående av sandig slam. Det er 10 cm mellom de røde laserlysprikkene.

Figur 4. Lagdelte sedimentære bergarter fra trias i den nordligste pockmarkforhøyningen vist i Figur 2. Det er 10 cm mellom de røde laserlysprikkene.

Figur 5. Lagdelte sedimentære bergarter fra trias i den sørligste pockmarkforhøyningen vist i Figur 2. Her går topaslinjen litt ved siden av området der det stikker ut berggrunn. Det er 10 cm mellom de røde laserlysprikkene.

Figur 6. Topaslinje som viser at berggrunn stikker ut på havbunnen i den nordligste pockmarkforhøyningen. TOPAS-linjen krysset ikke forhøyningen i det sørligste pockmarket, men går rett ved siden av. A) TOPAS-linje. B) TOPAS-linjen med geologisk tolkning.

Tidligere dagbøker fra toktet: