Fire nye kart publisert av MAREANO

MAREANO har publisert fire nye kart som viser geologi og bunnforhold i norske havområder. Det er laget kart over Bunnsedimenter (kornstørrelse) fra ett område vest for Vikna i Nord-Trøndelag, to områder langs eggakanten i Norskehavet, og ett område i Barentshavet.

De nye kartene over Bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker områder på til sammen 19 000 km2. Det er store forskjeller i bunntype fra område til område. Variasjonen er størst vest for Vikna og langs eggakanten i Norskehavet, mens det store området i Barentshavet er mer ensartet.


Figur som viser de nylig kartlagte områdene i Norskehavet og Barentshavet (røde omriss). Blå farger: finkornige sedimenter (f. eks. slam og sandholdig slam); gule farger: sedimenter dominert av sand; oransje farger: sedimenter dominert av grus; mørk rosa: grus, stein og blokk; lys rosa: bergrunn med et tynt sedimentdekke.

Vest for Vikna

Havbunnen i den sørvestlige delen av kartleggingsområdet vest for Vikna er dominert av sandholdig slam og grus- og slamholdig sand. Lenger nord kommer det inn innslag av mer slam og sandholdig grus. Finkornete sedimenter finnes oftest i de dypeste områdene. Sedimentene blir mer grovkornete inn mot kysten. Her finnes store områder med sand, grus og stein, og bart fjell eller bart fjell med et tynt dekke av sedimenter stikker opp flere steder i den undersjøiske delen av skjærgården. Slam, sand og grus av biologisk opprinnelse finnes mange steder, oftest forbundet med  levende og døde korallrev.


Utsnitt av det nye kartet over Bunnsedimenter (kornstørrelse) fra området vest for Vikna..

Eggakanten i Norskehavet

Med det nye kartet som nå utgis har MAREANO kartlagt eggakanten i hele Norskehavet, fra Stad til områdene utenfor Troms, og halvveies opp til Bjørnøya. Havbunnen i det nykartlagte området vest for Træna domineres av sandholdig grus og sand, grus og stein, spesielt langs selve eggakanten der havstrømmene langs bunnen er sterkest. På dypere vann utenfor eggakanten samt lenger inne på kontinentalsokkelen er sedimentene mer slamholdige. Her finner vi mye sandholdig slam og grus- og slamholdig sand. Slam, sand og grus av biologisk opprinnelse er utbredt i flere områder.

Barentshavet

Det nykartlagte området i Barentshavet er på hele 12 000 km2, men variasjonene i bunntyper er små, selv om området er stort. Sandholdig slam og slam med noe grovere materiale dominerer. Dette gjelder også i smeltevannskanaler på havbunnen som ble dannet under isen i løpet av siste istid. Rygger langs kanten av isfjellpløyemerker dannet av drivene isfjell har ofte grovere sedimenter, som også kan inneholde stein og blokk. På høydedrag, der berggrunnen noen steder stikker helt opp til havbunnen, finner vi mer sandige og grovkornete sedimenter.