Sårbare naturtyper kartlagt av MAREANO:

Sårbare naturtyper på dypt vann (dvs. dypere enn ca. 50 meter) er karakterisert av store, skjøre arter av svamp, korall og sjøfjær. Disse blir lett skadd av fiske med bunnredskap, spesielt bunntrål, og de kan også være følsomme for økte mengder partikler i vannet, for eksempel som følge av utslipp av boreslam. Gjennom MAREANO-arbeidet er de sårbare naturtypene delt inn i åtte klasser som beskrives nedenfor.

Kartet som viser utbredelsen av disse ermodellresultater basert på mengdefordeling av arter. Unntaket er korallrev som viser punkter med bekreftete korallrev.

Svampspikelbunn: Artskompleks av store svamper (Geodia spp., Aplysilla sulfurea, Stryphnus ponderosus og Steletta sp.). For Tromsøflaket og Eggakanten er det påvist at svampene i denne naturtypen danner et underlag av mudder-svampspikelblanding. Svampspikler er små nåleformete skjelletter laget av kisel.

Svampsamfunn
Svampspikelbunn på vestlig del av Tromsøflaket, ca. 250 meters dyp. På bildet ser vi blant annet Geodia baretti og G. atlantica.

Svampskog: Artskompleks med flere middels store svamper karakterisert av griseøre, begersvamp og fingersvamp (Phakellia, Axinella og Antho). Disse forekommer på ulike harde bunntyper dominert av stein eller fjell.


Typisk svampskog med både griseøre og begersvamp og flere andre arter.

Glassvampsamfunn: På dypt vann forekommer flere arter av glassvamper i relativt høye kolonitettheter. Flere av artene som er observert på MAREANO-toktene er enda ikke artsbestemt. For sikker artsbestemmelse må man i de fleste tilfeller studere de mikroskopiske spiklene (skjellettet hos glassvampene er laget av silisium). En av de vanligste artene av store glassvamp er Caulophacus arcticus som oftest opptrer på hardbunn på den nedre del av kontinentalskråningen.

Glassvamp
Glassvampen Caulophacus arcticus er vanlig på dypt vann i nordlige områder. Her er den fotografert på ca. 1900 m utenfor Vesterålen.

Sjøfjærbunn: I OSPAR sin liste kalles denne naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna” (Sea-pen and burrowing megafauna). I MAREANO-området utgjøres denne naturtypen hovedsakelig av sjøfjærene Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosforea og Kophobelemnon stelliferum. Sjøkreps (Nephrops norvegicus), trollhummer (Munida sarsi) og rødpølse (Stichopus tremulus) er vanlige arter i denne naturtypen.

Hanefot
Hanefot (Kophobelemnon stelliferum) er en vanlig sjøfjær i fjorder og i de dype rennene ute på kontinentalsokkelen.

Umbellula-bestander: Dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus forekommer stedvis relativt tett fra midtre kontinentalskråning (ca. 800 meters dyp) og nedover. Denne store sjøfjæren kan bli over to meter høy. Umbellula kan sies å representere dyphavets svar på naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna” som finnes på grunnere vann. Ofte forekommer det høye tettheter av hulebyggende amfipoder (samme krepsdyrgruppe som tanglopper tilhører) i områder med Umbellula.

Umbellula
Umbellula encrinus er en stor sjøfjær som kun finnes på bløtbunn på dypt vann.

Bløtbunnskorallskog: To arter av hornkoraller (Radicipes gracilis og Isidella lofotensis) kan danne tette bestander på sandig bløtbunn i norske farvann. Radicipes, eller grisehalekorall, er ikke funnet i Norge før det ble funnet relativt tette bestander av denne hornkorallen i området kalt Bjørnøya-raset på et MAREANO-tokt. I likhet med bambuskorallen Isidella lofotensis så lever denne arten på sandig mudderbunn. Av OSPAR er alle slags korallsamfunn med en viss tetthet av kolonier kalt Coral garden (korallhage). Coral garden finnes på både bløtbunn og hardbunn og utgjøres av et stort antall svært forskjellige arter og grupper av koraller. Derfor er det helt på sin plass å dele denne løst definerte naturtypen inn i bløtbunnskorallskog (Isidella og Radicipes) og hardbunnskorallskog (Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp.).

Radicipes sp.
Radicipes sp. er en hornkorall som i Norge kun er funnet i Bjørnøyaraset i nordlig del av Eggakanten-området (700-900 meters dyp). Den danner ”skoger” på bløtbunn og utgjør på lik linje med Isidella lofotensis i naturtypen ”bløtbunnskorallskog”.

Hardbunnskorallskog: På strømrike steder med hardbunn kan det forekomme hornkoraller  som danner habitat for fisk, slangestjerner og små krepsdyr. De vanligste artene av hornkoraller som danner hardbunnskorallskog er Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp. I området undersøkt av MAREANO er ikke Swiftia påvist med sikkerhet. Denne korallen er vanligere på relativt grunt vann i Rogaland. Selv om artsmangfoldet knyttet til de ulike hornkorallene som danner denne naturtypen er mindre enn for korallrev, så kan faunaen betraktes som både individrik og rik på vertsspesifikke arter som ikke forekommer i andre naturtyper.

Sjøtre
Sjøtre (Paragorgia arborea) og risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) er de vanligste hornkorallene som danner hardbunnskorallskog i norske farvann.

Korallrev: Lophelia pertusa er en steinkorall som over langt tid kan bygge korallrev. De norske revene som er aldersbestemt er fra 3000 til 9000 år gamle. De kan være opp til 35 meter høye og rundt en kilometer lange. Lophelia pertusa kan danne enkeltrev eller rev-områder hvor revene står så tett at det stedvis er vanskelig å skille revene fra hverandre. I Hola er det gjennom MAREANO kartlagt et revområde med rundt 330 enkeltrev, i tillegg er det gjort nye funn av enkeltrev i andre områder som for eksempel revene på Malangsryggen og ytterst i Malangsdypet. I tillegg til Lophelia-korallen som danner selve revet, bidrar koraller som siksak-korall (Madrepora oculata), sjøtre og risengrynkorall til å øke den romlige habitatkompleksiteten og det biologiske mangfoldet. Korallrevene er leveområdet til en rekke større og mindre dyr og organismer, alt fra fisk til mindre arter som bare lever på korallene.

Steinkorallen Lophelia pertusa
Korallrev dannes av steinkorallen Lophelia pertusa. Revene kan måle opp til 35 meter i høyden og kan være opp til godt og vel en km lange. Områder hvor revene står tett omtales som korallrevområder. Hola-revet og Røstrevet er eksempler på slike områder. Dette bildet er fra Hola.