Korallskog

I Norge er det foreløpig kartlagt to typer korallskog: bløtbunnskorallskog og hardbunnskorallskog.

Bløtbunnskorallskog

To arter av hornkoraller (Radicipes gracilis og Isidella lofotensis) kan danne tette bestander på sandig bløtbunn i norske farvann. Radicipes, eller grisehalekorall er ikke funnet i Norge før MAREANO fant relativt tette bestander av denne hornkorallen i området kalt Bjørnøya-raset. I likhet med bambuskorallen Isidella lofotensis så lever denne arten på sandig mudderbunn. Av OSPAR er alle slags korallsamfunn med en viss tetthet av kolonier kalt Coral garden (korallhage). Coral garden finnes på både bløtbunn og hardbunn og utgjøres av et stort antall svært forskjellige arter og grupper av koraller. Derfor er det helt på sin plass å dele denne løst definerte naturtypen inn i "bløtbunnskorallskog” (Isidella og Radicipes) og ”hardbunnskorallskog" (Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp.).
 

Radicipes sp. er en hornkorall som i Norge kun er funnet i Bjørnøyaraset i nordlig del av Eggakanten-området (700-900 m dyp). Den danner ”skoger” på bløtbunn og utgjør på lik linje med Isidella lofotensis naturtypen ”bløtbunnskorallskog”.

Hardbunnskorallskog

På strømrike steder med hard bunn kan det forekomme hornkoraller i bestander som danner habitat for fisk, slangestjerner og små krepsdyr. De vanligste artene av hornkoraller som danner hardbunnskorallskog er Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp. I Mareano-området er ikke Swiftia påvist med sikkerhet. Denne korallen er vanligere på relativt grunt vann i Rogaland. Selv om artsmangfoldet knyttet til de ulike hornkorallene som danner denne naturtypen er mindre enn for korallrev så kan faunaen betraktes som individrik og rik på vertsspesifikke arter som ikke forekommer i andre naturtyper.
 

Sjøtre, Paragorgia arborea, og risengrynkorall, Primnoa resedaeformis, er de vanligste hornkorallene som danner hardbunnskorallskog i norske farvann.