Korallrev

Korallrevene i dypet  har mange likhetstrekk med korallrevene i grunne, varme strøk. De er bygd av steinkoraller og er levested for et fantastisk rikt dyreliv. I Norge er det korallarten Lophelia pertusa som danner rev. Denne korallen ble først oppdaget på midten av 1700-tallet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Carl von Linné beskrev arten i 1758, men det var først på 1800-tallet at man ble klar over at arten faktisk danner rev. Først da ROV (fjernstyrt miniubåt) og annet avansert utstyr ble tatt i bruk av oljeindustrien for å undersøke havbunnen ble det fortgang i studiene av korallrevene som økosystem. En annen viktig faktor for økt oppmerksomhet om revene var rapporter om omfattende ødeleggelse av rev som følge av bunntråling.

Levende hvit Lophelia.
Levende hvit Lophelia.

I 1997 startet Havforskningsinstituttet undersøkelser av områder hvor det var rapportert om slike skader, og bildene fra havbunnen bekreftet i stor grad fiskernes bekymringer. Havforskningsinstituttets kartlegging av skadde og intakte revområder har blitt brukt som grunnlag for å etablere verneområder for korallrev. Det første verneområdet var Sularevet. Senere har flere andre områder blitt vernet med hjemmel i både fiskeri- og naturvernlovgivning.
 
Rundt 600 korallrev er dokumentert og stedfestet på kart, men det er kjent at det finnes langt flere som enda ikke er dokumentert. Tar vi med alle indikasjonene fra flerstråleekkolodd så er tallet nærmere 6000. På MAREANO sin karttjeneste er det nå oppdaterte kart over de kjente korallrevene i norske farvann er, i tillegg til at verneområder for koraller er merket av.

Opplysningene i databasen kommer fra vitenskapelige registreringer inkludert Havforskningsinstituttets kartlegginger, blant annet gjennom MAREANO, opplysninger fra fiskere og registreringer fra oljeindustrien.

Databasen inneholder over 600 registreringer, angitt som punktdata (lokalitet for et rev), revområder hvor det forekommer flere korallrev innen et begrenset område, eller som verneområder for korallrev. Et revområde kan inneholde mer enn tusen korallrev, for eksempel Træna korallfelt.

Kartene består av tre kategorier av korallforekomster:

Kategori 1

Korallområder hvor det er forbudt å tråle bunnen i henhold til saltvannsfiskeloven (verneområder).
Revene er navngitt og godt dokumentert med høyoppløselige bunnkart fra multistråleekkolodd og videoobservasjoner. Unntaket er Iverryggen hvor vi ikke har høyoppløselig bunnkart.
Følgende områder er vernet mot tråling:

  • Tisler (Østfold)
  • Fjellknausene (Østfold)
  • Sularevet (utenfor Nord-Trøndelag)
  • Iverryggen (utenfor Nord-Trøndelag)
  • Røstrevet (utenfor Nordland)

I tillegg er et korallrev på Tautraryggen i Trondheimsfjorden vernet med medhold i naturvernloven. Dette heter Selligrunnen.

Kategori 2

Korallområder som ikke har spesielt vern mot bunntråling, men som er godt dokumentert. Disse revene er navngitte områder, og mange er dokumentert med høyoppløselige bunnkart. Unntaket er områdene langs Storegga og Aktivneset–Storneset, som i liten grad er dekket med gode kart.
Mange koraller er dokumentert på bakgrunn av opplysninger fra fiskere som igjen er bekreftet av videoundersøkelser utført av Havforskningsinstituttet, enkelte som en del av instituttets innsats i MAREANO, og oljeselskaper. Opplysninger fra fiskere som ikke er bekreftet med video eller på annen måte, er ikke tatt med på kartene.

Områdene er:

  • Store Fjellknausene (Østfold)
  • Søndre Søster (Østfold)
  • Aktivneset (utenfor Møre og Romsdal)
  • Korallneset (utenfor Møre og Romsdal)
  • Breisunddypet (utenfor Møre og Romsdal)
  • Sørmannsneset (utenfor Møre og Romsdal)
  • Skallen (utenfor Møre og Romsdal)
  • Storneset (utenfor Møre og Romsdal)
  • Bjørnsundet (Møre og Romsdal)
  • Gosen (Møre og Romsdal)
  • Hesteskoen (utenfor Nordland)
  • Træna (utenfor Nordland)
  • Hola (utenfor Vesterålen)
  • Fugløyrevet (Troms)
  • Lopphavet (Finnmark)
  • Stjernsundet (Finnmark)
  • Korallen (Finnmark)

Kategori 3

Korallrev som er tegnet på kartene som sorte punkt uten navn.
Disse revene er dokumentert med høyoppløselige kart eller videoundersøkelser. Kilden kan være Havforskningsinstituttet, blant annet gjennom MAREANO, eller oljeselskap.

Selv om revene først ble oppdaget i norske fjorder, er disse blitt gjenstand for færre studier enn de ute på sokkelen. Dette har vært en naturlig følge av at bunntråling og rørlegging har vært svært tydelige trusselfaktorer.
Imidlertid viser det seg nå at også korallrev i fjorder kan komme i konflikt med en rekke menneskeskapte
aktiviteter.

I 2007 kartla MAREANO korallrevene i Hola utenfor Vesterålen. Her står det ca 330 langstrakte korallrev i strømretningen. Disse langstrakte revene er levende kun på oppstrømssida av revene. Det ser ut til at på steder hvor strømmen kommer hovedsakelig fra en side vokser revene mot strømmen hvor maten kommer fra. På denne måten etterlater de seg en flere meter høy hale hvor de eldste delene er opp til rundt 6000 år gamle.

Korallrevene som økosystem

Korallrevene vokser langsomt og kan bli flere tusen år gamle. De eldste korallrevene i Norge er rundt 9000 år gamle. De har et stort mangfold av andre dyrearter som finner mat og skjulesteder blant korallgrenene. Disse artene er hovedsakelig arter som også finnes på annen hardbunn enn korallskjelletter.

De artene som er mest tilpasset å leve på Lophelia pertusa er korallmarken (Eunice norvegica), skjellryggen Harmothoe oculinarum, korallkrepsen (Munidopsis serricornis), og wienerbrøddyret (Hyrrokkin sarcophaga). Sistnevnte er et stort encellet dyr som Lophelia-pioneren Carl Dons gav norsk navn til på 30-tallet. Han gav også norske navn til en mange andre dyr som er vanlige på korallrevene, for eksempel korallnelliken (Protanthea simplex).

Sjøtrær og blomkålkoraller på grus av Lophelia
Sjøtrær og blomkålkoraller på grus av Lophelia.

Det høye antallet av arter på Lophelia-rev kan best forklares med det store mangfoldet av mikrohabitater (livsmiljøer) som finnes der. I tilleg til at korallskjellettet har mange kriker og kroker og beskyttede hulrom så finner man også små områder med sedimenter inne i mellom korallgrenene. Dette gir miljø for både fastsittende filtrerere og gravende sedimentspisere. De aller fleste artene på revene lever av å filtrere ut organiske partikler fra vannet. Disse kommer drivende med strømmen, og derfor er det ikke tilfeldig at korallrevene forkommer på relativt strømsterke steder. Korallene selv er avhengig av en god tilførsel av spiselige organiske partikler.

Siden korallrevene står på næringsrike steder og danner komplekse store strukturer er dette også et godt sted for mang fiskearter. Spesielt vanlig er uer (lusuer og vanlig uer) og brosme. Ueren finner mat oppe i vannet rett over revet, men når strømmen er for hard legger den seg ned mellom korallgrener hvor den finner ”le”. Brosmen liker seg i de små hulene som er vanlige i mellom korallkoloniene. At revene har mange gode gjemmesteder for småfisk og kan tilby mat til mange fiskearter er helt klart, men hvilken rolle revene spiller for gyting og yngelens overlevelse er lite kjent.