Tester høyteknologisk AUV

Torsdag 15.10 starter årets siste MAREANO-tokt. Målet er å teste ut om AUV'er skal inngå i fremtidens verktøykasse for datafangst. AUV er forkortelse for "autonom undervannsfarkost", og betyr at en torpedoliknende gjenstand som er omtrent 7-8 meter lang og med en diameter på en litt mindre enn en meter slippes ut fra et fartøy, går ned mot bunnen og samler data langs linjer som er bestemt på forhånd i ti-femten timer, før det returnerer til moderfartøyet. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet, Kartverket og Forsvarets forskningsinstitutt, og er et ledd i metodeutvikling innen MAREANO.


AUV'en HUGIN HUS slippes ut i havet fra en slede på akterenden av skipet. Deretter flyr den 10-15 timer over havbunnen før den returnerer til H.U.Sverdrup. Foto: Terje Thorsnes

Det er fartøyet H.U.Sverdrup fra Forsvarets forskningsinstitutt som er plattform for toktet, som starter fra Svolvær 15. oktober. Målet er å bruke to områder vest for Lofoten som testområder for ny teknologi, på et fem dager langt tokt.

Kartlegges på nytt

Områdene er tidligere kartlagt med tradisjonelle MAREANO-metoder fra overflatefartøy - flatedekkende multistrålebatymetri,  og videokamera som henger under skipet. Nå skal AUV'en HUGIN HUS gå ned mot havbunnen og samle inn høyoppløselige data mens den flyr i 7 til 25 meters høyde over bunnen. Først skal det samles inn akustiske data med SAS (syntetisk aperture sonar), EM2040-multistråle-ekkolodd og subbottom profiler, mens AUV'en flyr omtrent 25 meter over havbunnen. Disse instrumentene tegner et svært detaljert bilde av havbunnen, hvor objekter som er noen centimeter store kan avbildes under gunstige forhold.


Korallrev finnes i området som nå skal undersøkes vest for Lofoten. Dette korallrevet er fra Håkjerringdjupet sør for Tromsøflaket (nedre høyre hjørne), og er omgitt av trålspor. Bildet stammer fra et samarbeidsprosjekt mellom Lundin Norway, NGU og Forsvarets forskningsinstitutt.

Deretter senkes AUV'en nærmere bunnen, og flyr omtrent 7 meter over havbunnen mens den tar flere fargebilder i sekundet. Disse bildene skal brukes til å klassifisere sedimenter og organismer på havbunnen. Mellom hvert dykk må AUV'en tømmes for data og batteriene lades opp. Disse periodene vil bli brukt til å ta bunnprøver av sedimentene for å sammenholde med de akustiske bildene vi får fra AUV'en.

Første vurdering

Hensikten med toktet er å gjøre en første vurdering av om autonome undervannsfarkoster skal inngå i MAREANOs fremtidige redskapskasse for datafangst. Et av målene er å se på om dataene kan brukes til å lage sediment- og biotopkart. Overvåking av endringer i korallrev, enten disse er forårsaket av mekanisk skade fra f.eks. tråling eller påvirket av havforsuring er et annet tema.  Et tredje tema blir å se på hvor mye mer detaljerte dybdedata vi kan få fra relativt store havdyp - i praksis dypere enn 500 meter. En samlet vurdering vil bli publisert sommeren 2016.

Med et fjernstyrt undervannsfartøy, skal  Mareano kartlegge områdene vest for Lofoten på nytt og enda mer detaljert vis.