Karbonatskorper og bakteriematter

Toktdagbok: Det er funnet store områder med karbonatskorpe i et område med mange groper (pockmark) i havbunnen utenfor Midt-Norge. På enkelte av stedene vokser det bakteriematter.

Videoopptak like øst for Storeggaraset (Fig. 1), viser mange blokker med karbonatskorpe langs en 400 meter lang strekning (Fig. 2). Karbonatskorpene finnes spesielt i områder med høy akustisk reflektivitet (backscatter) i data innsamlet med multistråleekkolodd, noe som viser hard bunn.


Figur 1 viser kanten av Storeggaraset. Lokalisering av figur 2 er markert med svart firkant.

Karbonatskorper indikerer lekkasje av hydrokarbongasser (oftest metan) til havbunnen fra dypere lag. Studier av slike skorper bidrar til bedre forståelse av hvordan olje og gass beveger seg under havbunnen.

Karbonatskorper er harde blokker av utfelt karbonat og karbonatsementerte sedimenter. De er vanligvis lette å skille fra steiner og blokker transportert med isbreer, da de har en mer kantede eller flat form, og en mer ujevn overflatetekstur. De er også veldig ofte bebodd av dyr som koraller og svamper (Figurene 3, 4 og 5). Karbonatskorpene er enten dannet for lenge siden, eller fortsatt under aktiv utvikling.

Området vi undersøker nå er preget av mange sirkulære forsenkninger (pockmark) (Fig. 2). Disse har mest trolig blitt dannet ved lekkasje av gass eller porevann fra dypere lag. De finnes som oftest på bunn med myke sedimenter (sandig slam i dette området), som vanligvis har lav bunnreflektivitet (Fig. 2B). I deler av pockmarkområdet er det imidlertid høy reflektivitet, og disse områdene sammenfaller godt med hvor det finnes karbonatskorpe (sammenlign figur 2B og 2C). I pockmarkområdet fant vi også korallgrus, noe som viser at det harde karbonatsubstratet gir god grobunn for korallrev.


Figur 2- A) viser videolinja (svart linje) hvor mange blokker av karbonatskorpe ble observert. B) I pockmarkområdet er det generelt lav backscatter, unntatt i noen større pockmark hvor verdiene er mye høyere. C) Bunnrelieffkart med markering av karbonatskorpe (røde punkter). Grønne punkter viser bioklastiske sedimenter (hovedsaklig korallgrus).

Observasjonene som vi har gjort av bakteriematter (hvite flekker på figurene 3 og 4) tyder på at det pågår aktiv gasslekkasje. Dette bekreftes av funn av børstemarken siboglinid (Fig. 6). Dette er en dyregruppe hvor mange av artene er kjent for å ha symbiose med bakterier som lever av metan eller andre kjemiske forbindelser som lekker fra sjøbunnen. MAREANO har tidligere funnet de samme organismene i et gjel vest for eggakanten utenfor Lofoten.


Figur 3. Karbonatskorpe og bakteriematte.


Figur 4. Karbonatskorpe som danner en plate (nedre del av nærmeste blokk) og blokker som danner en bro. Hvite flekker på platen er bakteriematte.

Blokker av karbonatskorpe finnes i ulike former og størrelser (Figurene 3, 4 og 5). Opprinnelig er karbonatskorpene dannet like under havbunnen. At vi nå finner dem som blokker på overflaten av omkringliggende sedimenter, viser at det må ha vært betydelig erosjon i området. Det er ikke registrert sterke bunnstrømmer, så vi tror at det meste av skorpene må ha blitt dannet før eller samtidig med gropene.


Figur 5. Karbonatskorpe på den nordøstre enden av linjen. Foten på videoriggen i øvre venstre hjørne.


Figur 6. Tett forekomst av børstemarken siboglinid (se piler).

En TOPAS-linje ble kjørt tvers over et basseng med 10 m bløte og finkornige sedimenter, der det er dannet pockmark (Fig. 7). Karbonatskorpen på videoopptaket finnes i et område med spesielle signaler fra havbunnen i TOPAS-dataene (hyperbler). Dette mønsteret kan vise at det finnes karbonatskorper på havbunnen. Langs TOPAS-profilet i figur 7 kan det være minst et annet område med karbonatskorpe.


Figur 7. TOPAS-linje som viser lagdelte sedimenter avsatt etter at isdekket forsvant etter siste istid. Karbonatskorpe ble funnet på havbunnen i et område der TOPAS-dataene viser et spesielt mønster. Se figur 2 for lokalisering.

Flere toktdagbøker: