Fargerik skjellpølse

En gjenganger på transektene fra det nordøstlige Barentshavet på MAREANO-toktet i juni var den røde skjellpølsa, Psolus phantapus. Spesielt i områder der bunnen var en blanding av grov grus og sandholdig mudder, stakk de rødprikkete fangarmene opp fra bunnen i stort antall.


Mesteparten av kroppen til sjøpølsen er nedgravd i sedimentene. Bare framparten med munn og 10 fangarmer stikker opp fra mudderet. Dette er en nordlig art som kan bli opp til 20 cm lang. Den finnes også langs hele norskekysten fra 1 - 400 meters dyp.


(foto: Havforskningsinstituttet)
Alle sjøpølser har små skjell i huden. Noen har så små skjell at de må studeres i lupe før de blir synlige. Den røde skjellpølsa er voksen, har den synlige skjell foran og bak på kroppen, mens de på midten av dyret er skjult av huden.


Den røde skjellpølsa trives godt der strømforholdene er gode og vannet inneholder mange små matpartikler som kan feste seg til fangarmene. Sjøpølsa spiser ved å putte en og en arm inn i munnet etter tur, og slikker dem rene for mat.

Les mer om juni-toktet: