Viktig kunnskap med stor nytteverdi

På MAREANOs brukerkonferanse ble nye resultater fra Barentshavet og Norskehavet lagt fram. Nytteverdien av MAREANO-data og -resultater for forvaltningen, næringsliv og miljøvernarbeid ble også belyst.

Rundt 90 personer deltok på MAREANOs brukerkonferanse, som ble avhold på Gardermoen 1. november 2013.

Programmet var delt opp i fire tema:

  • MAREANO– et samarbeid på tvers
  • Nye resultater
  • Forvaltning og dens bruk av MAREANO-data
  • Hva kan andre bruke resultater fra MAREANO til?

Programmet for MAREANO brukerkonferanse 2013 kan du lese her.

«Månelandingsprosjekt»

«Ett av "månelandingsprosjektene" er kartlegging av havbunnen.» Det sa departementsråd Tom Rådahl i Miljøverndepartementet da han åpnet konferansen.

– MAREANO gir forvaltningen og politikerne mer og viktig kunnskap, og programmet har utrettet mye siden oppstarten i 2005. Vi ser at det nytter, men at det også er mye vi ennå ikke vet om norske kyst- og havområder. Nye "kunnskapshull" oppdages jo mer kunnskap vi får. Det er fortsatt mye kartlegging som mangler. Det vil ta 100 år å kartlegge norske kyst- og havområder. Jeg håper MAREANO-samarbeidet vil finne metoder som kan være med på å minst halvere denne tidshorisonten, sa Rådahl i sitt åpningsinnlegg.

Aksel R. Eikemo overrekker bilde av en havedderkopp til departementsråd Tom Rådahl i Miljøverndepartementet. FOTO: Sissel Kanstad
Aksel R. Eikemo, leder for MAREANOs programgruppe, overrekker et bilde av en havedderkopp, laget av kunstner Pippip Ferner, til departementsråd Tom Rådahl i Miljøverndepartementet. Ferner inspireres av livet under vann og fikk være med fartøyet G.O. Sars på tokt i 2012. Foto: Sissel Kanstad

Nye resultater

I løpet av 2012 og 2013 har MAREANO kartlagt områder sørøstlig i Barentshavet og Norskehavet. Resultatene viser blant annet at terrenget i Barentshavet og Norskehavet er svært ulikt. Dette henger sammen med da Norge var under istidens grep.

Havbunnen i Barentshavet er svært preget av strukturer som pockmarks (gassoppkommer) og isbrepløyespor. Det er oppdaget store smeltevannskanaler og morenerygger som ble dannet under sist istid. Terrengmodellene av havbunnen viser tre vrak i området, og en 30 meter høy hump, navngitt «hjelmen», som er presset opp av saltdiapirer i undergrunnen.

I motsetning til Barentshavet er det større dybdevariasjon i Norskehavet, som er preget av sokkelkanten. I Norskehavet er det grunne bankeområder med dyphavet rett utenfor.

Vulkan

For omtrent 55 millioner år siden var det vulkansk aktivitet i den nordøstlige delen av Mørebanken. Sporene fra denne tiden viser seg på havbunnen som vulkanplugger. Vulkanpluggen oppdaget på Mørebanken har fått navnet «Vest-Brona-vulkanen», og denne er preget av et rikt og variert dyre- og fiskeliv.

Flora og fauna

Under kartleggingen er det oppdaget nye svampskoger og 25 nye korallrev er bekreftet. Resultatene viser at av de 25 korallrevene har de på Storegga de mest omfattende skadene fra fiskeri.

Observasjon av livet på havbunnen gir også nye og spennende oppdagelser. Ved Mørebankene ble det gjort en sjelden feltobservasjon av en børstemark: Det viser seg at børstemarken kan stenge og "låse" døra på rørhuset sitt.

Vern og forvaltning

MAREANO leverer viktig kunnskap om de marine økosystemene, om tilstand og påvirkning, og om sammenhengen mellom havbunn og vannmasser. Denne kunnskapen er viktig i arbeidet med forvaltningsplanene for de norske havområdene, og danner grunnlag for nye politiske beslutninger. MAREANO-data benyttes også som grunnlag for forskning, planlegging av fornybar energiproduksjon, av petroleumsnæringen, og av miljøorganisasjoner.

MAREANOs brukerkonferanse samlet rundt 90 deltarere. FOTO: Sissel Kanstad
MAREANOs brukerkonferanse samlet rundt 90 deltarere fra oljeindustrien, miljøorganisasjoner, forskning og offentlige virksomheter. Foto: Sissel Kanstad

Naturtyper under havet

Kunnskapen fra MAREANO har vært et viktig bidrag til Artsdatabanken som arbeider med å frembringe ny kunnskap om naturmangfoldet i Norge.

– De store mengdene med data har gitt oss grunnlag til å lage helhetlig beskrivelser naturtyper på havbunnen. Vi arbeider med å lage et nasjonalt inndelingssystem av naturtyper, og den nye kunnskapen fra MAREANO danner et bedre grunnlag for den marine delen, sier Arild Lindgaard i Artsdatabanken.

Samarbeid på tvers

– Vi vil ha innspill om ønsker og behov for MAREANO-data. Brukerkonferansen er også en arena for dette, sier Aksel R. Eikemo, leder for MAREANOs programgruppe.

WWF, Norges fiskarlag, Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og Lundin petroleum bidrog med foredrag hvor de belyste hvordan deres næringer kan bruke resultater fra MAREANO – og hvordan data kan tilrettelegges bedre.

Foredrag fra MAREANO brukerkonferanse 2013

Presentasjonene til alle foredragene kan du laste ned som pdf (åpnes i nytt vindu):

Fra venstre: Aksel R. Eikemo, Siri Hals Butenschøn, Pål Buhl-Mortensen, Lilja Rún Bjarnadóttir, Geir Klaveness og Hanne Hodnesdal. FOTO: Sissel Kanstad
Foredrag om MAREANO-arbeidet ble holdt av: Aksel R. Eikemo, leder for MAREANOs programgruppe (fra venstre); Siri Hals Butenschøn, Fiskeri- og kystdepartementet; Pål Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet; Lilja Rún Bjarnadóttir, NGU; Geir Klaveness, Miljøverndepartementet; og Hanne Hondesdal, Kartverket sjødivisjonen. Foto: Sissel Kanstad