Salt og gass på Tiddlybanken

Undersøkelser av Tiddlybanken øst i Barentshavet avdekket et landskap med både ansamlinger av salt, gasslekkasjer og andre spennende strukturer.

MAREANO er godt i gang med årets tokt i Barentshavet. På Tiddlybanken er det tatt strekninger med videoopptak som blant annet viser en  gasslekkasje som er kjent fra tidligere russiske undersøkelser, der også norske geologer og biologer har deltatt. Området er imidlertid så spesielt at også MAREANO-toktet ville besøke gassoppkommet.


MAREANOs undersøkelsesområde i Barentshavet i 2013. Området med saltstokk og gasslekkasje fra havbunnen befinner seg på Tiddlybanken.

Gamle saltavleiringer

Et kart utgitt av NGU for om lag ti år siden viser at berggrunnen rett under oppkommet på Tiddlybanken består av evaporitt (hovedsakelig salt, men også gips og andre mineraler). For rundt 300 millioner år siden ble det avsatt tykke lag av evaporitt på bunnen av Barentshavet. Dette skjedde ved at havvann fordampet og oppløste salter ble utfelt som mineraler på havbunnen. Senere ble det avsatt mektige lag av andre sedimenter over saltlagene.

Salt er lettere enn andre sedimenter, noe som har ført til dannelse av saltstokker (også kalt saltdomer eller diapirer). Saltet har beveget seg oppover gjennom overliggende sedimenter akkurat som boblene i en lavalampe, bortsett fra at det har brukt flere titalls millioner år på å nå havbunnen i stedet for minutter, som i lampen.


Kart som viser høydedrag og forsenkninger på Tiddlybanken. Brun farge viser de grunneste bankområdene (ca. 180 meters dyp) mens hvit farge viser størst dyp (ca. 340 meters dyp). Videolinjene innsamlet av MAREANO er vist med hvite streker. Hver videolinje er 700 m lang. Videolinjen som går over området med gasslekkasje fra havbunnen er vist med gul firkant.

Hull i havbunnen og gasslekkasjer

Der en har saltstokker finner en også gjerne gasslekkasjer fra havbunnen, slik som på Tiddlybanken. Området har en spesiell topografi, med flere høyder og forsenkninger. Disse kan være dannet av isbreer under siste istid, men kan også delvis skyldes salt som har beveget seg oppover under overflaten. Da vi passerte over området kunne vi tydelig se gasslekkasje fra havbunnen på ekkoloddet. Videoopptak fra havbunnen viste store hull, som kanskje kan være dannet av utstrømmende gass eller væske, eller muligens kan skyldes oppløsning av salt og andre mineraler i berggrunnen. Seismikk innsamlet langs videolinjen, altså strekningen som ble filmet, viste i tillegg forsenkninger i overflaten som kan skyldes utstrømmende gass eller væske.


Bilde av havbunnen i området med gasslekkasje (se bilde over). Bunnsedimentene består av et tynt lag slam, grus og sand. Vi vet ikke sikkert hva som finnes videre ned, men berggrunnskartet tyder på at det kan være salt. Havbunnen er flere steder full av hull etter gravende dyr. Hullene en ser på dette bildet er imidlertid over en halv meter i diameter og minner ikke om hull etter dyr. De er kanskje dannet av gass eller væsker som strømmer ut av havbunnen, og som har ført til oppløsning av salt. Avstanden mellom de to røde laserprikkene er 14 cm.


Grunnseismisk linje innsamlet med bunnpenetrerende sonar (Topas) om bord på G.O. Sars. Seismikklinjen går samme sted som en videolinje langs havbunnen, og viser hvor det lekker gass (observert på ekkolodd) og hvor vi fant store hull i havbunnen (i nærheten av gropen). Bildet nest øverst i saken viser hvor linjen er innsamlet.