Korallrev på Skjoldryggen

Toktdagbok: Første del av toktet ble avsluttet i Kristiansund 19. juni. Da var halvparten av stasjonene på Skjoldryggen undersøkt, det vil si 30 stasjoner hvorav sju var fullstasjoner/prøvetakingsstasjoner. Vi har sett rester av korallskjellett på flere lokaliteter, da har vi sannsynligvis passert i utkanten av et rev med videoriggen som brukes til kartleggingen.

At det er mange korallrev på Skjoldryggen er kjent fra fiskere som har trålt eller fisket med line i området. En del informasjon om lokaliteter med korallrev har også kommet fra tidligere opprydding av tapte garn i regi av Fiskeridirektoratet. Slike garn kan fange fisk i årevis etter at de er mistet. Forekomster av korall ble notert og rapportert.

alt
På den 22. stasjonen på dette toktet kom vi endelig over et god utviklet revområde med flere langstrakte rev side om side. Den lille boksen på kartet viser hvor korallrev-området ligger.
Disse revene har store likheter med andre langstrakte korallrev som man finner i Hola, på Trænarevet (Trænahola) og på flere områder på sokkelen hvor oljeindustrien har kartlagt planlagte rørledningstraséer og utbygging av gass og oljefelt.

alt
Vi passerte fem korallrev langs videolinjen som er vist på kartet over. På fire av disse observerte vi levende korall. På det femte revet, som ligger i enden opp til høyre, så vi bare død korall, men det skyldes sannsynligvis at vi passerte nord for den levende delen av revet.

alt
alt
Figur 3 a og b. Korallrevene bygges opp av steinkorallen Lophelia pertusa. På revene finner vi som regel også hornkorallene risengrynkorall (øverst) og sjøtre (nederst).

alt 
Figur 4. Korallrevene er hjemsted for et stort antall arter fra mange dyregrupper. Mer en 600 arter er dokumentert fra korallrev langs Norskekysten. Her ser vi en svamp og en hydroidebusk med amfipoder som sitter på den gule svampen Aplysilla, på et av korallrevene på Skjoldryggen.

alt 
Figur 5. Tydelige tegn på skader fra fiskerier ble observert på to av revene. Skader påført av redskap kan være vanskelig å skille fra naturlig forstyrrelse som kan skje når koloniene blir så store at de brekker opp. På bildet her ser vi et skjellett av et sjøtre. Sjøtre kan velte over og dø naturlig som følge av sterk strøm og ustabilt underlag, men her fant vi skjellettet midt i en ”gate” av knuste koraller.

Se også