Istid i Barentshavet

Toktdagbok: Barentshavet, med et vanndyp på opptil 600 m, dekker kontinentalsokkelen nord for Norge og Russland. Under maksimum av siste istid, for omlag 20 000 år siden, var havområdet og havbunnen dekket av tykk is, den såkalte Barentshavsisen. Isen trakk seg etter hvert gradvis tilbake i takt med varmere klima og havnivåstigning.

I det sørøstlige Barentshavet ser vi tydelige spor etter isens tilbaketrekking. Et eksempel er furer i havbunnen. Noen av furene er smale, orientert i forskjellige retninger, og skifter ofte retning. Slike furer kalles pløyespor, og de finnes nesten overalt på havbunnen (Fig. 1). Pløyespor blir dannet av isfjell som brekker av brefronten (kalver) og driver vekk. Der isfjellene driver over områder som er grunnere enn isfjellkjølen, pløyer de ned i havbunnssedimentene og danner pløyespor. Noen steder forekommer flere pløyespor med samme orientering, side om side. Slike spor er pløyd opp av store isfjell med mange kjøler. Ofte ser man rygger som isfjellet har skubbet opp foran slike pløyespor (Fig. 1).


Figur 1. Skyggerelieff av havbunnen basert på detaljerte dybdedata med 5 meter mellom dybdepunktene. Smeltevannskanaler på havbunnen, opp til 10 m dype, er godt synlige. Vanndypet er 200-300 meter, gule og grønne farger viser størst vanndyp. Den hvite stiplete linjen viser profilet i Fig. 2.

På figur 1 kan vi også se spor etter smeltevannsdrenering under Barentshavsisen (subglasialt smeltevann). Subglasialt smeltevann stammer fra isens overflate og/eller smelting ved bunnen av isdekket. Smeltevannet blir samlet opp under isdekket og renner deretter ut i elvelignende dreneringssystem. Formen på slike dreneringssystem styres av trykkforholdene under isen, som igjen er avhengig av isens tykkelse. Det betyr at subglasialt smeltevann kan renne i forskjellige retninger, både nedoverbakke og oppoverbakke.
Smeltevannet som ble samlet under isdekket gravde ut nettverk av små og store kanaler i havbunnen i det sørøstlige Barentshavet (Fig. 1). Kanalene har uregelmessige lengdeprofiler med mange basseng og grunnere partier (Fig. 2), noe som er et av hovedkjennetegnene til subglasiale smeltevannskanaler.


Figur 2. Profil som viser uregelmessig lengdeprofil langs bunnen av en smeltevannskanal.

Barentshavsisen lignet på mange måter på dagens isdekke over Vest-Antarktis, der isens bunn er under havnivå. Forskere er bekymret for at dagens klimaendringer kan forårsake en rask kollaps av isdekket i Vest-Antarktis og prøver å forstå så mye som mulig av hvordan slike marine isdekker oppfører seg. Det er naturlig nok vanskelig å undersøke direkte hvilke prosesser som pågår under isdekket i dag. Dette gjør at alt man kan lære av sporene fra fortidens isdekker er særlig nyttig, og i den sammenheng er Barentshavsisen en nyttig analog.

Flere toktdagbøker: