Biotopkart for midtnorsk sokkel basert på videodata

Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Biotoper for de deler av Norskehavet som MAREANO undersøkte i 2012 er identifisert ved analyser av videoopptak fra havbunnen. Fordelingen av disse er modellert ved hjelp av dybdedata fra flerstråleekkolodd og Olex, terrengvariabler beregnet fra dybdedata, samt sediment- og landskapskart.

Biotopkart er svært interessante for vurdering av sårbarhet, artsrikhet og unikhet i et område, og derfor en viktig del av den nye kunnskapen fra MAREANO-kartleggingen.  Informasjon fra kartene er viktig ved utforming av forvaltningsplaner og annen rådgivning knyttet til bruk av havet.


Figur 1. Geografisk fordeling av observerte biotoper langs 700 meter lange videotransekt. Hvert av disse punktene representerer 200 meter lange biter av transektene. Ulike biotoper som ligger nær hverandre kan ikke vises siden bitene utgjør mye mindre utstrekning enn symbolene på kartet ved denne målestokken.

Om analysene

Biotopene er identifisert fra forskjeller og likheter i artssammensetning mellom prøvene (200 meter lange videosekvenser) ved hjelp av de multivariate analysene Detrended Correspondence Annalysis (DCA) og k-means clustering. Denne metoden gir grupper av prøver (som representerer ulike biotoper) som kan relateres til det fysiske miljøet (indikert ved våre terrengvariabler og sedimentkart) slik at de beste variablene for modellering kan identifiseres.

Syv forskjellige biotoper ble identifisert, og deres karakteristiske trekk, basert på observasjoner på havbunnen, er oppsummert i tabell 1.


Figur 2. Fordeling av modellerte biotoper i det undersøkte området av Norskehavet. Biotopene er angitt med ulike farger. Se tabell 1 for forklaring av hva som karakteriserer de observerte biotopene.  

Tabell 1. Karakteristiske trekk for biotoper basert på videoobservasjoner av havbunnen. Snitt dyp: gjennomsnittlig havdyp for prøvene i biotopen.

Biotop Snitt dyp (m) Dybde-intervall (m) Dominerende sediment Landskap og terrreng Karakteristisk fauna Generell faunabeskrivelse

Biotop 7
145 59-350 Sand, grus og stein. Kontinentalsokkel-sletter (banker) Gadus morhua, Phakellia sp., Psolus squamatus, Zoanthidea indet Hardbunnsfauna på banker

Biotop 6
168 90-217 Sand, sandholdig slam, grus Kontinentalsokkel-sletter og grunne deler av marine daler. Ditrupa arietina, Luidia sp., Molva molva, Trisopterus sp. Sand- og grusdominert fauna på banker.

Biotop 1
151 38-516 Grus, stein, berggrunn. Variert topografi med framstikkende fjellpartier. Antho dichotoma, Axinella infundibuliformis, Phakellia sp., Porifera skorpe, Stylasteridae Svampskog (dominert av bladformede svamper).

Biotop 2
258 121-670 Sand, sandholdig slam, slam Marine daler Flabellum macandrewi, Pachycerianthus multiplicatus Sandig Hexakorallbunn.

Biotop 4
293 181-456 Sandholdig slam, sand, slam Grunne og vide marine daler. Funiculina quadrangularis, Kophobelemnon stelliferum, Stylocordyla borealis, Thenea abyssorum, Asteronyx loveni Sjøfjærbunn i sokkelrenner.

Biotop 3
308 109-670 Sand, grus, slamholdig sand, Lophelia Rygger og skråninger Primnoa resedaformis, Cidaris cidaris, Bonellidae, Plakortis, Paragorgia arborea Koraller

Biotop 5
988 644-1463 Sandholdig slam, grus, kompakte sedimenter Nedre kontinentalskråning Gersemia rubiformis, Gorgonocephalus sp., Bythocaris sp., Cerianthus vogti, Drifa glomerata Dyphavsfauna

 

Alle biotopene, unntatt nr. 5 forekommer i Atlanterhavsvann. Biotop 7, 6 og 1 representerer forskjellige substratsammensetninger på banker. Biotop 2 og 4 er typiske for renner som krysser kontinentalsokkelen. Biotop 3 er karakterisert av korallrev og korallskog på blandede bunntyper, ofte med morenerygger. Biotop nr 5 representerer de dype lokalitetene dominert av dyphavsfauna i kaldt Norskehavsvann.

For å kunne modellere fordelingen av biotoper over hele det undersøkte området må punktobservasjonene av ulike biotoper kobles sammen med utvalgte terrengvariabler og sedimentkart med full flatedekning. Det ble laget én modell for hver biotop i programmet MAXENT, som så ble kombinert i et sammensatt kart (Fig. 2). Variablene som ble brukt i de endelige modellene var dybde, sedimentkornstørrelse, landskapstype, rugositet (mål for hvor kupert bunnen er lokalt), og helningsretning.

Ved å sammenlikne fordelingen av observerte biotoper med de modellerte biotopene finner vi et samsvar som varierer for de ulike biotopene. Samlet for alle biotopene ligger 68 % av de observerte biotopene innenfor tilsvarende modellerte biotoper, noe som er et moderat godt resultat. Når MAREANO har analysert artssammensetningen fra flere lokaliteter vil modellen bli sikrere.