Barentshavet sørøst: sjøanemonens rike

Toktdagbok: Cirka 120 sjømil nord for Vardø (kysten av Finnmark) på mellom 250-320 meters dyp, har MAREANO-teamet funnet en havbunn full av leire og steiner dekket av sjøanemoner.

Anemoner er et dyr som varierer mye i størrelse og farge, og som kjennetegnes ved tentaklene som de bruker til å fange mat med. Når de er på jakt etter føde. står de med tentakelkransen utspilt og klare til at paralyserer små byttedyr som kommer nær nok. Når byttedyret er fanget, trekker de tentakelkransen inn i munnen mens de fordøyer byttet, da ser de ofte ut som en oppblåst ballong. Sjøanemoner spiser både krepsdyr, maneter, fisk og andre dyr som kommer svømmende forbi.

alt
alt
alt
Det er sjøanemoner på nesten alle steinene på havbunnen i området som nå undersøkes gjennom MAREANO.

Men sjøanemoner lever ikke bare på stein. Noen arter har tilpasset seg slik at de kan stå på sedimentbunnen. En av disse er Liponema multicornis som vi ser i relativt stort antall på noen av videostasjonene våre. Denne sjøanemone kan ha 900 korte tentakler. Siden disse faller lett av ved fysisk kontakt, blir denne sjøanemonen ofte ødelagt når den tas opp fra bunnen. På MAREANO-toktene bruker vi video, og kan dermed få oversikt over hvor mange individer som finnes i området.

Andre studier har vist at dyphavsreken Pandalus borealis holder til rundt denne sjøanemonen og bruker den til beskyttelse og som en fødekilde, mens krill spiser amphipoder (tanglopper) som lever inni tentaklene. Disse studiene beskriver at hyppig tråling kan ha redusert mengden av denne sjøanemonen, og på den måten kan rollen som anemonen har som skjul og matkilde for flere typer krepsdyr ha blitt redusert.

alt
Sjøanemon Liponema sp. sitter rett på sedimentoverflaten og brer ut hundrevis av korte tentakler som den bruker til å fange mat.

I andre områder i Barentshavet sørøst står det mange dyphavsreker (Pandalus borealis) på sedimentbunnen. Alle ser i samme retning med hode og antenner løftet. Dyphavsreken spiser mye forskjellige fra både vannet og havbunnen, og den er selv et byttedyr for fisk, bl.a. torsk.

alt
Dyphavsreken Pandalus borealis stående på havbunnen med reist hode og tentakler.

Mellom rekene svømte torsk, hyse og uer, mens flere flatfisk (blåkveite, gapeflyndre) lå på havbunnen. Skate ble observert flere ganger.

alt
En skate tatt i et øyeblikks ro mellom føttene på videoriggen (en del av foten på riggen kan viser til høyre).

Barentshavet sørøst er et næringsrikt område som huser et mangfold av arter både over, på og nede i sedimentet. På videoopptakene har vi sett at havbunnen er pepret med huler og kanaler som av bygget og gravd av dyr som vi ennå ikke vet hvem er. Forhåpentligvis får vi svaret på hvem som har laget de når vi har undersøkt de mange sedimentprøvene som vi tar med til land når toktet er ferdig.

Sammen med de mange gropene, såkalte pockmarks (se tidligere toktdagbok) fremstår dette området som et sammensatt og variert geologisk landskap.  

Dette MAREANO-toktet fortsetter med filming og prøvetaking av havbunn på den norske sokkelen i to uker til.

Flere toktdagbøker fra dette toktet: