Vårtokt på midtnorsk sokkel

Andre del av MAREANOs vårtokt har nå vært sørover til midtnorsk sokkel. Et 3900 kvadratkilometer stort område mellom Kristiansund og Halten og et 2900 kvadratkilometer stort område på nordlige del av Storegga har blitt kartlagt med video.

Tekst:
Liv Plassen, Tor Erik Finne og Valérie Bellec, NGU
Gjertrud Jensen og Børge Holte, Havforskningsinstituttet


Udersøkelsesområdene med videostasjoner. Prøvetaking for geologi, biologi og forurensing vil bli utført i 2013.

Vel 70 videolinjer var planlagt for å studere dyreliv og bunnforhold, basert på informasjon fra detaljerte dybdekart og bunnreflektivitet. Hver videolinje er 700 meter lang og blir filmet med høyoppløselig kamera med kraftig zoom, som gir detaljerte bilder av overflatesedimentene, floraen og faunaen på bunnen. Mellom videostasjonene blir det kartlagt med sonar, som samler informasjon om sedimentlagene under bunnen.

Istidsspor
På kontinentalsokkelen utenfor Møre og Sør-Trøndelag er det spor etter den siste innlandsisen som preger havbunnen. Her finner vi blant annet storskala glasiale lineasjoner dannet av isbreer som har glidd langs havbunnen, morenerygger dannet foran og på sidene av isbreer, og pløyespor etter drivende isfjell der disse har skrapet ned i bunnen. De glasiale formene er mer eller mindre dekket av finkornede sedimenter (leire, silt og sand) avsatt da isen trakk seg tilbake for ca. 15 000 år siden og fram til i dag.


Topasprofil som viser en opp til 20 m mektig lagpakke med finkorna sedimenter avsatt gjennom de siste 15 000 år. Vest på profilet ser vi et pockmark. Over til høyre et kartutsnitt som viser storskala glasiale lineasjoner, morenerygger, pløyespor etter isfjell og pockmark. Lokalisering av Topasprofilen er markert med rød linje. (Terrengmodellen er produsert av MAREANO basert på dybdedata samlet inn av FFI.)

Avsetninger og pockmarks
Det er i hovedsak bunnstrømmer som fordeler sedimenter på havbunnen; på grunner og rygger med sterk strøm blir det avsatt lite eller ingen sedimenter, i bassenger og dypere områder med svakere strøm er det kontinuerlig avsetning av finkorna sedimenter. I noen av disse sedimentbassengene finner vi små forsenkninger, såkalte pockmarks, hvor det siver ut, eller har sivet ut, væske eller gass fra havbunnen.


Her er en sjøstjerne (Henrisia sp.) og en rød sjøpølse (Parastichopus tremulus), som trives på sandige sedimenter, og en hai som svømmer forbi. Til høyre i bildet ser vi oppvirvling fra videoriggen.


Bildet viser finkorna sedimenter (leire og silt) nede i et pockmark. Til høyre i bildet ser vi en av labbene på videoriggen. Avstand mellom laserprikkene er 10 cm.


Bildet viser en grovkorna bunntype hvor sand, grus og stein dominerer. De blå flekkene er skorpedannende svamp (Hymedesmia paupertas), mens de hvite er ulike typer små svamper.


Her ser vi berggrunn bevokst med griseøresvamp (Phakellia sp.) og Hydroiden Stylaster spp. (de hvite ”buskene”).

Funn av nye korallrev
Videoopptakene i området mellom Kristiansund og Halten viser varierende bunnforhold. På noen av de oppragende ryggene dannet av isbreer, der bunnstrømmen er kraftig og bunnsedimentene består av grovkorna materiale, har koraller slått seg ned og dannet korallrev. Det er funnet flere nye korallrev på MAREANO-toktet.