Nye korallrev avdekket utenfor Sularevet 

Toktdagbok: Sularevet på kontinentalsokkelen utenfor Trøndelag er kjent for å bestå av mange korallrev. En vet mindre om utbredelsen av korallrev utenfor det som er definert som Sularevet SVO (særlig verdifullt område). Under transportetappen fra Iverryggen til Sularevet med forskningsskipet G.O. Sars benyttet vi derfor anledningen til å lete etter ukjente korallrev.

Hovedformålet med denne delen av toktet var egentlig å samle inn videobilder fra havbunnen på Iverryggen, Sularevet og Mørebankene. Forskningsfartøyet G.O. Sars, som brukes på MAREANO-toktene, er imidlertid godt utstyrt for ulike typer datafangst. Multistråleekkoloddet EM302 er egnet for dybdekartlegging på ulike dyp. På dette toktet benyttet vi derfor instrumentet for å samle inn dybdedata på transportetappene mellom stasjoner der det ikke alltid finnes detaljerte dybdedata.

Hovedryggen i Sularevet SVO har flere hundre korallrev. Dybdedata fra OLEX  (en kartplotteprodusent som systematiserer regionale dybdedata som samles inn med deres kartplottere, og distribuerer dataene igjen til brukerne av dette systemet, www.olex.no), viser at hovedryggen i Sularevet SVO fortsetter mot nordøst. Men dybdedataene fra OLEX er for grove til å kjenne igjen korallrev. I og med at korallrev kan avdekkes med multistråledata, lurte vi på om korallrevene fortsatte oppover langs ryggen. På veien mellom Iverryggen og Sularevet samlet vi derfor inn multistråledata for å se om vi kunne gjenkjenne de karakteriske haugformene som korallrev vanligvis har. Og – det gjorde vi. Etter en rask prosessering av de nye dybdedataene om bord på G.O. Sars kunne vi lett plukke ut haugformede strukturer på havbunnen som vi med stor grad av sikkerhet kan si er korallrev. Foreløpig vet vi derimot ikke om der er levende koraller i toppen av haugene, eller om haugene består av døde korallrev. Det har vi nemlig observert flere andre steder – at haugene bare består av korallgrus med rester av døde koraller.

 

alt
 
 
På transportetappen mellom Iverryggen og Sularevet  ble det samlet inn data med multistråleekkoloddet EM302.
 
alt
Nye data (øverst til høyre) avslører ukjente korallrev utenfor Sularevet SVO.

alt
Nærbilde av korallrevene i den nordøstlige enden av Sularevet, hvor de nye multistråledataene møter allerede innsamlede data (nedre venstre del). De nye dataene har litt lavere oppløsning og skal prosesseres og filtreres videre, men det er allikevel lett å se de karakteristiske haugene som er korallrev (vist med svarte sirkler).

”Ekstra” data gir bedre forvaltning

De nye dataene gir ny informasjon om hvor korallrevene opptrer på midt-norsk sokkel, og viser at korallforekomstene på Sularevet fortsetter 25 kilometer lengre nordøstover enn avgrensningen for Sularevet SVO. Slike ekstra data bidrar til økt informasjon om hvor sårbare naturtyper opptrer, og kan brukes til å evaluere og ev justere avgrensningene for Sularevet SVO. Slike data er også til stor hjelp for å prioritere videre kartleggingsinnsats.