Museer, MAREANO, kart og taksonomi

MAREANO samler inn et mangfold av prøver og marine organismer. Mange av disse vil bli oppbevart ved Museet i Bergen og gjort tilgjengelig for forskere over hele verden. Beskrivelse og klassifisering av organismer er hovedfunksjonen til museumsansatte, og det er slik taksonomisk forskning som er årsaken til at vi har funnet veien fra Nasjonalmuseet i Wales (National Museum of Wales) til Norskehavet.

Graham Oliver & Andrew Mackie (toktdeltakere fra National Museum of Wales, Cardiff, UK)

Annenkovae
Muslingen Yoldiella annenkovae.

Med arbeidssted i Cardiff har vi undersøkt muslinger og børstemark fra forskningsprogrammet Atlantic Frontier Environmental Network (AFEN) som hadde fokus på den ytre kontinentalsokkelen og den øvre del av skråningen vest for Shetland. Her er faunaen lite kjent, men den har mange likhetstrekk med den i Norskehavet. Noen arter, som f. eks. muslingen Yoldiella annenkovae, finnes sydover, helt til Wyville-Thomson ryggen (et stykke inn i Færøy-Shetland kanalen). Andre arter, f. eks. muslingen Astarte acuticostata, krysser denne vannmassebarrieren og forekommer langs sokkelskråningen til vest av Irland. Ved å delta på MAREANO-tokt har vi anledning til å undersøke helt ferske eksemplarer av slike arter og å ta vevsprøver for genetiske undersøkelser til sammenlikning med sydligere populasjoner.

Acusticostata
Muslingen Astarte acuticostata.

Muslinger med bakterie-symbiose  er spesielt interessante. De fleste av disse finnes blant familien Thyasiridae, men også hos en nylig beskrevet art i familien Montacutidae som lever på dyphavskråkebollen Pourtalesia.

Portalesia
Dyphavskråkebollen Pourtalesia.

Thyasiridae er vanlige i dyphavet og i kaldt vann, og noen av disse kan ikke leve uten symbiose med bakterier. Dette toktet gir oss mulighet til å samle inn muslingene levende og fiksere dem på en slik måte at bakteriene kan undersøkes senere. Studiene av bakterier som lever i symbiose med muslinger foregår i samarbeid med vår kollega Clara Rodrigues fra Universitetet i Aviero, Portugal. Én prøve tatt på 170 meters dyp på dette toktet inneholdt seks arter i Thyasiridae-familien, og fra dypere stasjoner på rundt 1200 meter ble det funnet to arter.

Obsoleta anatomy

Når det gjelder muslingen som lever på Pourtalesia-kråkebollen så er dette en historie om mange interessante forhold. Muslingen ble nylig beskrevet som Syssitomya pourtalesiana, men da hadde det allerede vært kjent i flere år at det fantes en musling som levde på Pourtalesia, festet til piggene rundt anus. Senere har vi funnet ut at denne muslingen er den eneste i superfamilien Galeommatoidea med spesielle symbiose-bakterier i gjellene. I tillegg finnes det trådformede bakterier av ukjent type på gjellene. Vi vet ikke hva symbiose-bakteriene livnærer seg av, men vi antar at de nyttegjør seg av avføringen fra kråkebollen, og at de trådformede bakteriene kan komme fra avføringen og blir spist av muslingene. Dessverre kan vi si at fangsten av disse dyrene så langt har vært heller mager, med kun fire kråkeboller og tre muslinger.

Faglige møtepunkter

Ved Nasjonalmuseet i Wales utgis rapportserien BIOMÔR med artikler om biomangfold og utbredelse av bunndyr i havområdene rundt Wales. Her har også resultater fra MAREANO blitt omtalt. I senere år har vi hatt et nært samarbeid med biologer og geologer fra andre forskningsinstitusjoner i Storbritannia og Irland for å lage havbunnskart over sedimenter, habitater og biotoper. Disse samarbeider i prosjektet med samme navn som rapportserien. I den nyeste BIOMÔR publikasjonen som omhandler prosjektet HABMAP, kan man lese om hvordan modellering er tatt i bruk for å predikere utbredelse av biotoper i den sydlige del av Irskesjøen.

MAREANO og BIOMÔR prosjektene utgjør rike og nødvendige kunnskapskilder for å forbedre bunndyr-taksonomien, og vi kan vente oss mange nye interessante oppdagelser i tiden fremover. Bløtdyrene fra BIOMÔR-undersøkelsene var et viktig grunnlag i utviklingen av identifikasjonsnøkkelen Marine Bivalve Shells of the British Isles. Undersøkelsene har også resultert i mange nye artsbeskrivelser av bløtdyr og en havedderkopp tidligere ukjent for vitenskapen.

I en ny artikkel beskrives en ny børstemark av slekten Diplocirrus (i familien Flabelligeridae), en slekt karakterisert av at dyrene har to ulike gjeller. Den nye arten fines i grovere sedimenter enn den mer kjente slektningen Diplocirrus glaucus, her avbildet fra materiale samlet på dette toktet. Også med den nye arten er det en norsk forbindelse. Den nye arten er kalt Diplocirrus stopbowitzi som en honnør til professor Carl Støp-Bowitz (Universitetet i Oslo) for de viktige bidragene han hadde til kunnskapen om nordøst-europeisk og arktisk børstemark-fauna.

Polychaet
Børstemarken Diplocirrus glaucus.

 

Referanse:

Bildet av kråkebollen ble tidligere i år publisert i European Journal of Taxonomy. Referanse til artikkelen:
Oliver, P.G. 2012. Taxonomy of some Galeommatoidea (Mollusca, Bivalvia) associated with deep-sea echinoids: A reassessment of the bivalve genera Axinodon Verrill & Bush, 1898 and Kelliola Dall, 1899 with descriptions of new genera Syssitomya gen. nov. and Ptilomyax gen. nov.  European Journal of Taxonomy 12: 1-24.