MAREANO finner ukjente korallforekomster

Andre del av MAREANOs vårtokt er i gang, og ventes å avsluttes i Tromsø 22. mai etter et 10-dagers tokt utenfor kysten av Trøndelag og på eggakanten utenfor. MAREANO har etter to dagers undersøkelser registrert tre ukjente korallrev, hvorav ett trolig er flere hundre meter langt.

Av Børge Holte (toktleder), Pål Buhl-Mortensen og Valerie Bellec

Svamp
En knyttnevestor svamp (Mycale) utenfor Trøndelag med en rekke andre arter rund seg. Legg merke til hullene i svampen. De er utstrømningsåpninger, hvor vannet blir pumpet ut etter å ha blitt ”filtrert” gjennom svampens mindre åpninger og fine kanaler. Inne i svampen filtreres det ut ørsmå organiske partikler som svampen livnærer seg på. I tillegg til svampen ser vi en slangestjerne (Ophiuroidea) på svampen og noen små hvite bryozobusker som hører til familien Horneridae.

Andre del av MAREANOs vårtokt startet fra Bodø 12. mai og varer til 22. mai når toktet avsluttes i Tromsø. Etter en gangtid på 22 timer ankom forskningsskipet "G.O. Sars" søndag ettermiddag havområdet utenfor Halten fyr i Trøndelag, og startet kartleggingen mellom grunnlinja og ut til ca. 12 nautiske mil utenfor. Denne delen av vårtoktet skal etter planen videofilme en "korridor" som er om lag 12 n. mil brei like utenfor grunnlinja på strekningen Halten – Kristiansund.

Toktet startet med godvær og fine forhold, men det ble etter kort tid sterk kuling og storm med det resultat at filmingen stanset opp i seks timer i frykt for å ødelegge den videoriggen (Campod) mot bunnen. Etter en ny 10-timers filmperiode blåste det igjen kraftig opp, etterfulgt av 20 timers stillstand om bord, som ble benyttet til vedlikehold av fartøyets fremdriftsmotorer.

MAREANO har tidligere ikke vært lenger sør enn havområdet utenfor Lofoten. Det registrerte dyresamfunnet lenger sør synes ikke å skille seg veldig mye ut fra det vi har vært vant til lenger nord. Dette var heller ikke forventet da det er svært få forskjeller blant de store artene som er synlige på video. Men, når det gjelder de mindre artene som samles inn med grabb, bomtrål og slede er det forventet at forskjellene er mer tydelige. Slike redskap blir ikke benyttet på dette toktet men innsamlinger vil bli gjort på senere tokt.

Spredte forekomster av korallene "sjøtre" (Paragorgia) og "risengrynkorall" (Primnoa) forekommer på flere av de undersøkte lokalitetene, det samme gjør mengder av ulike svamper. Den mest påtakelige ulikheten mellom nord og sør var forholdsvis hyppige besøk av havmus og en liten haiart kalt hågjel. Denne finnes fra Marokko til Finnmark i Nord-Norge, men er mindre i Nord-Norge enn på bankene utenfor Midt-Norge.

Tre betydelige korallrevformasjoner (Lophelia pertusa) ble for første gang registrert utenfor Frohavet i Trøndelag, og som tidligere observert lenger nord, var det tydelig at ueren trives på slike steder. En av registreringene strakk seg over en distanse på flere hundre meter, mens de øvrige to revformasjonene syntes å være noen titalls meter i utbredelse. I tillegg til video-observasjonene, kan vi se på kartene av havbunnsterrenget som er laget vha. multistråleekkolod  at den revdannende kaldtvannskorallen Lophelia pertusa sannsynligvis finnes på flere områder utenfor denne delen av Trøndelag. Dybdedata som er brukt til å lage terrengmodell for dette området er målt av FFI, og stilt til disposisjon for MAREANO.

Korall
En stor koloni av Lophelia pertusa fra et om lag to hundre meter langt rev på 320 m dyp utenfor Frohavet. Risengrynskorallen, Primnoa, sees til høyre i bildet.

Koraller
Et noen titalls meter stort korallrev på 320 meters dyp nord for Frohavet. De flekkvise feltene med hvite, levende Lophelia-koraller representerer det ytre levende laget av en stor korallkoloni. Over tid kan disse feltene skille lag og gi opphav til nye kolonier. Koloniene kan bli flere hundre år gamle. Når de blir for store så blir de svakere i skjellettet og brekker opp. Disse fragmentene kan rulle nedover revet hvor de enten kan dø fordi miljøet ikke er optimalt der nede, eller de kan være heldige og overleve. Uansett, dette er måten revene vokser og bygger seg opp gjennom tusenvis av år. Dette kalles vegetativ formering ved hjelp av fragmentering. Hvor stor rolle kjønnet formering har er lite kjent.

Anemone
Anemonen Bolocera forekommer hyppig. Her omgitt av flere hull i bunnmudderet på rundt 460 m dyp. Hullene kan være gravd ut av en amfipodeart ("marflo") eller kanskje av sjøkrepsen Munida.

Havmus
Bruskfisken havmus svever elegant over bunnen med vingelignende finner, og ble forholdsvis ofte fanget inn av MAREANOs kamera. Her i en liten "skog"  av sjøpenner (Funiculina).

Bunnkart
Kartet viser terrenget på havbunnen og to av MAREANOs video-linjer nord for Frohavet, der det ble funnet korallrev på 300 – 350 meters dyp. Havbunnsterrenget viser en rekke mindre topper på begge bergryggene, og mye tyder på det er hundrevis av mindre korallrev langs disse ryggene. (Terrengmodellen er produsert av MAREANO basert på dybdedata samlet inn av FFI.)