MAREANO avsluttet vårtoktet på dypt vann på Storegga

Årets første MAREANO-tokt er avsluttet etter en vellykket måned med undersøkelser utenfor Vesterålen/Nordland VI og i havområdene utenfor Trøndelag og Nord-Møre. De siste 2-3 døgnene ble benyttet til videofilming på den nordlige delen av Storegga. Både dybder og dyresamfunn var vekslende. På dypt vann var samfunnene dels preget av minusgrader i vannet og et flere tusen år gammelt undervannsras.

Av Børge Holte, Anne Helene Tandberg og Liv Plassen
 
Etter 25 døgn til havs og to døgns returreise til Tromsø, ankom forskningsfartøyet "G.O. Sars" Tromsø tirsdag 22. mai. I tillegg til kartlegging av ulike dyresamfunn og ukjente korallrev utenfor Trøndelag, gjorde vi også et aldri så lite strandhugg på tettstedet Uthaug ved Ørlandet i påvente av bedre vær. En perle ute i havgapet ved Hitra, med hvite strender og velholdte eldre bygninger.

Ved ankomst til Storegga natt til 19. mai fikk vi raskt se kontrastene mellom det grunne bankområdet og dyphavet nede i kontinentalskråningen. Mens sokkelen var artsrik, og attpåtil med små kvaster av koraller helt ute mot eggakanten, var dypområdet (800-900 m dyp) dels preget av rygger med kompakte og harde sedimenter med færre arter. Fauna som ofte trives på hardbunn og fjell, som f.eks. sjønellik og medusahode (se bilder), ble funnet i til dels tette bestander på de tilsynelatende hardpakkede sedimentpartiene.

Slik kan geologiske fenomener, i dette tilfelle massive undersjøiske ras som fant sted mange tusen år tilbake i tid, påvirke de biologiske forholdene ved at det dannes store faste og harde "sedimentbølger" dypt nede i rasområdet. Som forventet for Norskehavets dypvann ble temperaturen på dette dypet målt til – 0,7 grader, noe som er en av grunnene til ulikhetene i dyresamfunnene mellom dypvannet og de grunnere sokkelområdene.

Medusahode, sjønelliker og blomkålorall

Her ser vi hvordan den kraftige bunnstrømmen på 800 meter dyp river og sliter i slangestjernen medusahode (Gorgonocephalus), et par sjønelliker og flere kolonier med blomkålkorall (Drifa). Til gjengjeld fanger disse dyregruppene desto større mengder matpartikler som kommer drivende med strømmene.

Sjøbusk
Korallen sjøbusk (Paramuricea) lever også av organiske partikler som den fanger opp fra det strømrike vannmasser, her på 350 meters dyp på sokkelflaten. Man kan også skimte noen få små krepsdyr som klamrer seg fast til toppen av korallbusken.

Kråkebolle
En underlig kråkebolle med tilsynelatende lett bevegelige store pigger, ofte med små krepsdyr som blindpassasjerer på tuppen av piggende. Denne arten, med det latinske navnet Cidaris cidaris, forekom ganske hyppig på Storegga.

Organismer på hard bunn
Dette er et eksempel på hvordan organismer som er tilpasset hard bunn fester seg til en stein i mudderbunnen rundt. Nærmest som en liten øy i landskapet der vi ser et titalls ulike arter med ulike farger har funnet sitt livsfeste.

Landskap dnnet av dyr
Et lite lokalt landskap dannet av dyr. Vi ser hvordan den hvite, lett mudderdekte svampen danner et landskap i høyden og bredden der andre organismer får fotfeste. De mange sjønellikene utnytter høyden svamper byr på og kan derved lettere få tilgang til organiske matpartikler som filtreres ut ved hjelp av armene.

Påfuglmark
Flere påfuglmark sprer her sine vakre fangkroner i bunnstrømmen. Denne børstemarken lever inne i rørene på bildet og bidrar til å danne hulrom i bunnsedimentet slik at oksygenrikt vann kommer til. I tillegg overfører marken organisk energi fra bunnvannet og ned i bunnmudderet der en mengde organismer inklusiv bakterier gjør seg nytte av næringstilførselen.

Hågjel

Kveite
Haifisken hågjel var ofte foran MAREANOs kameralinse, mens storkveita som denne er et sjelden syn. Her på ca. 300 m dyp på Storeggas sokkel.

 

Til slutt takker vi alle som har fulgt oss gjennom dette toktet, enten det er via Facebook,  toktdagbøker eller nyhetsbrev. Neste mulighet for å følge oss gjennom spennende undervanns-kartlegging er i perioden fra 14.september til 7. oktober, da skal sokkelområder utenfor Nordland, samt Mørebankene kartlegges.