Storm på Nordland VI

MAREANO sitt høsttokt går sin gang i vind og vær. De mange lavtrykkene som kaster kuling og storm over den norske kysten, rammer også toktet. Når bølgene er opp til 6-10 meter høye, er de alt for store til at vi kan senke videoriggen ned på havbunnen. Likevel har vi fått filmet 15 nye stasjoner siden del 2 av toktet startet 6. oktober. 

Av Lis Lindal Jørgensen, toktleder

Figur 1 
Figur 1. "G.O.Sars" i Bodø mens vi får om bord nytt mannskap, og samtidig ligger i ly for storm fra vest.

Fra 6.-8. oktober var vi i Bodø for å få om bord nye folk. På grunn av en storm ble vi liggende i to døgn før været tillot oss å kjøre ut på Røsthavet igjen.

Figur 2
Figur 2. Storm og lavtrykk som kommer inn fra vest mens vi ligger i le i Bodø.

Om morgenen lørdag 8/11 ga en fin soloppgang oss håp om gode arbeidsforhold. Vi fikk Campoden i vannet straks vi var på plass over den utvalgte stajonen som ligger på 240 meters dyp. På bunnen var det grus og stein. Vi så sjøtre (Paragorgia sp), risengrynskorall (Primnoa sp.), korallrev (Lophelia sp.), trollhummer (Munida sp.) og uer (Sebastes sp.).

Figur 3
Figur 3. Lørdag morgen 8/11 fikk vi en lysning i været, og i soloppgangen kunne vi senke videoriggen Campod ned på bunnen. Bildet over viser deler av broen på ”G.O. Sars”, og på den nærmeste skjermen kan mannskap og forskere følge med på hva Campoden filmer.

Vi fikk tatt 13 videostasjoner i den sørøstlige delen av Nordland VI frem til søndag 9/11 kveld (figur 4). 

Figur 4
Figur 4. Kart over ulike MAREANO-stasjoner. Stasjonene som er forbundet med en rød linje ble undersøkt i perioden 8.-9. oktober. Den svake røde linjen er utseilt kurs siden Bodø (6/10) og den brune stiplete linjen er planlagt kurs mellom de neste stasjonene (neste døgn).

På Nordland VI har vi så langt sett en del ”masseforekomster” av bunndyr. Disse masseforekomstene finner vi på steder som er spesielt godt tilpasset den enkelte art. Heriblant slangestjerner (Ophiuriodea) (figur 6), bløtkorall (Nephtheidae) (figur 7) og gravende sjøanemoner (Cerianthidae) (figur 8) som alle er arter som trives henholdsvis i litt strømsterke områder på grovere sediment (slangestjernen og bløtkorallen) og på bløtbunn (Cerianthidean).

Figur 5 
Figur 5. På skjermen lengst til venstre vises bildet av havbunnen som skipene bruker til å navigerer etter. På skjermen i midten ses bildet som filmes av pilot-kameraet som sitter på Campoden og peker fremover, slik at vi kan se hva som kommer foran oss. På skjermen øverst til høyre ser vi bildet som det høyoppløselige kameraet som sitter på Campoden viser. På skjermen nede til høyre ser vi alle de informasjonene som Heidi taster inn om hva vi biologene og geologene ser på havbunnen, og hvor også informasjon om posisjoner, dyp, strøm og temperatur automatisk logger seg inn.

Figur 6 
Figur 6. Masseforekomst av slangestjerner (Ophiuroidea) på sandbunn.

Figur 7 
Figur 7. Masseforekomst av blomkålskoraller (Nephthyidae) på grusbunn.

Figur 8 
Figur 8. Masseforekomst av gravende sjøanemoner (Cerianthidae) på mudderbunn.

Natten mellom lørdag og søndag var stille. Vi filmer både natt og dag siden Campodden uansett bruker sterke lys som lyser opp havbunnen. Dette gir oss mulighet til å jobbe døgnet rundt så lenge det er forhold til det.

Figur 9 
Figur 9. ”G.O. Sars” opplever en av de få stille nettene om bord på MAREANOs høsttokt oktober 2011.

Men allerede søndag kveld begynte det å blåste opp til storm igjen med 30 sekundmeter i kastene. Siden vi likevel måtte søke ly for været, benyttet vi muligheten til å få satt på land en russiske journalisten som har vært med om bord for å skrive en artikkel om MAREANO til et russisk blad.

Figur 10 
Figur 10. ”G.O. Sars” ligger i ly bak Røst og venter på vær til å fortsette å filme stasjonene som ligger i nærheten.