Lite PAH-forurensing i Barentshavet

I de øvre sedimentlagene i Barentshavet finnes det lite forurensing av hydrokarboner av type PAH. Likevel klarer forskerne å se tydelige spor av disse hydrokarbonene i prøver som er tatt nær kysten og i sørlige deler av området, spesielt litt lenger nede i sedimentlagene.

Av Beate Hoddevik Sunnset

Prøver
Prøver av sedimentene blir tatt med en såkalt multicorer. Sedimentprøvekjernene kan være opptil 50 cm lange, og i noen tilfeller kan de inneholde flere hundre år gamle sedimenter.

- Analysene viser at det ble en økning i slike stoffer omtrent samtidig som den tiltakende industrialisering i begynnelsen av det 20. århundre. Mange steder kan vi se at det er en topp rundt 1960-1970-tallet, forteller kjemiker Stepan Boitsov ved Havforskningsinstituttet. Sammen med geologer og geokjemikere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) har han undersøkt sedimentprøver fra 63 lokaliteter i Barentshavet som en del av arbeidet som utføres i bunnkartleggingsprogrammet MAREANO. Prøvene er tatt i perioden 2006-2009.

Det er særlig ulike hydrokarboner kjemikerne er på jakt etter når de analyserer prøvene.
- Vi ser på mengden av ulike typer hydrokarboner, for eksempel PAH og THC, og kan på bakgrunn av det si noe om sedimentene er påvirket av menneskelig aktivitet, forteller Boitsov.

Hva er PAH?

Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) kan være en forurensningsfaktor i det marine miljø siden mange av de er giftige eller kreftfremkallende, og de kan samles opp i sedimenter og tas opp av marine organismer. PAH kan dannes både som del av fossile stoffer som olje og kull, og ved forbrenning av organisk materiale, dvs. i røyk. Derfor forekommer de helt naturlig i miljøet, for eksempel der det finnes olje eller har vært skogbrann, men det kan også komme fra menneskeskapte kilder, som kull- og vedovner, trafikkeksos, industri og mye mer. PAH blir værende i miljøet og kan bli forflyttet over lange avstander med luft- og havstrømmer, og kan derfor forurense områder hvor det ikke finnes noen lokale kilder for disse miljøgiftene.

Samarbeid med Russland

Generelt viser resultatene at det er lave nivåer av hydrokarboner alle steder i områdene som er undersøkt i MAREANO, tilsvarende KLIF sine klasser 1 og 2 for PAH16, med økning i nivåene av forbrenningsrelaterte PAH i nyere sedimentlag enkelte steder langs kysten og i sør av det undersøkte området. Der det finnes kjente olje- og gassforekomster er det noen steder ganske høye nivåer av oljerelaterte PAH (NPD) i dypere sedimentlag. Dette antok forskerne var naturlig, noe de også har fått bekreftet i ettertid i et felles norsk-russisk prosjekt.

I dette prosjektet, som er delfinansiert av UD, ble prøvene fra MAREANO brukt til utvikling av en spesiell og meget sensitiv metode som tillater analyser av såkalte ”geokjemiske biomarkører”. Slike analyser kan bekrefte om hydrokarbonene har olje eller andre fossiler som kilde.

Ingøydjupet

I MAREANO-prøvene ble det funnet områder med høye verdier av hydrokarboner i enkelte prøver fra Ingøydjupet. Disse prøvene var tatt på steder der det finnes spor fra gass- eller væskeoppkommer på bunnen, såkalte pockmarks.

- Tester som ble gjort ved hjelp av ”geokjemiske biomarkører” bekreftet at det er sedimentene som inneholder mye olje-relaterte stoffer, altså er det naturlig at det er høyere nivå av hydrokarboner her. Dette henger godt sammen med ”pockmarkets” natur, forteller Boitsov.