Andre del av MAREANO-toktet er i gang

En kort hilsen fra alle om bord i Havforskningsinstituttets forskningsfartøy "G.O. Sars". Vi har nå kommet godt i gang med andre delen av årets sommertokt.

Av Børge Holte, toktleder

Forskerne som sto om bord under toktets første del har tatt velfortjente fridager etter at de ble avløst av nye forskere i Tromsø sist torsdag. Forskergruppen består av maringeologer, biologer, kjemikere, oseanografer og dataingeniører fra Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet.

Været har vært glimrende med til dels havblikk og spennende hvalobservasjoner. Ikke minst går arbeidet om bord raskt unna under slike værforhold – og så langt uten tekniske problemer. I tillegg er det faste dekksmannskapet om bord meget dyktige og tar seg av den praktiske bruken av utstyret på en glimrende måte. Men også navigatørene om bord bidrar vesentlig til det vellykkete toktet dette ser ut til å bli. Det skal nøyaktighet til for å slepe videoriggen slik at den svever 1,5 m over bunnen med 0,5 knops fart over en strekning på 700 m – ofte med kranglete strømmer, vind og bølgeforhold.

Mens den første delen av toktet undersøkte de sentrale deler av Troms III med sentrum i Vesthola, har vi i denne siste delen konsentrert oss om områdene på og ved Teistengrunnen (se kartet) i nord, eggakanten i vest, og til slutt Fugløybanken i sør. Frem til skrivende stund, søndag kveld, har vi jobbet oss gjennom et tjuetalls videostasjoner, hvorav fire fullstasjoner der alle redskaper har vært i bruk. Dybdene har variert fra ca. 250 m til 970 m dyp.

Kart
Troms III-området utenfor Troms som undersøkes under MAREANO sommertokt 2010. De planlagte stasjonene for video og andre redskaper er merket.

Amfipoder
Dette bildet er tatt midt på Teistengrunnen og gir assosiasjoner til Barentshavets rike fiskerier. Tusener av amfipoder ("marflo", "tanglopper") tiltrekkes av lyset på videoriggen og strømmer til som en vepsesverm og danner en vegg av mat for beitende torsk og sei.

Fisk
Fisker som beiter på amfipodene.


Ofte er undervannslandskapet flatt uten skjulesteder. Steinblokker, som her på 240 m dyp vest på Teistengrunnen, danner ofte skjul og gode forhold for bunndyr av ulik størrelse og type.


På dypt og kaldt vann dukker nesten alltid den spesielle slangestjernen medusahode opp. Denne har plassert seg på utraste steinblokker på 950 m dyp i eggakanten vest for Teistengrunnen. Medusahode lever av å filtrere svevende matpartikler fra vannmassene ved hjelp av armene.


Den alltid kampklare Munida-krepsen står klar til å forsvare sitt revir. Her på 250 m dyp vest på Teistengrunnen.


Som så mange ganger på tidligere MAREANO-tokt har vi også denne gangen sett mengder av trålspor, der ofte store mengder fastsittende dyr/biomasse – her hovedsakelig i form av svamp– er revet løs og samlet nede i trålsporene.


Her har videoriggen "Campod" landet på et relativt lite trålspor i et flatt Barentshavslandskap på 940 m dyp.