Sjøgriser og blå sjøpølser mellom sjøliljer på 2700 m dyp

På andre del av høsttoktet har MAREANO kartlagt og foretatt innsamlinger på tre stasjoner på dypt vann (ned til 2700 m) utenfor Vesterålen/Lofoten. Kartleggingen fortsetter fram til 11. oktober. Tekniske problemer har til nå krevd en del tid, men godt vær har likevel ført til at vi har fått verdifull informasjon om forholdene i dyphavet i området. Om bord er vi 13 forskere: biologer, geologer og kjemikere.

Av Lene Buhl-Mortensen, toktleder (del 2)

Spor etter dyr på bunnen.
Spor av dyr på bunnen.

”G.O. Sars” gikk fra Tromsø tidlig 1. oktober etter reparasjon av skipets sidepropell. Første oppgave var å gå ut på dypt vann (> 3000 m) for å slippe ut den nye kabelen slik at den kunne hales stramt inn på vinsjen igjen. Denne kabelen skal sikre at MAREANO kan kartlegge også på dyp større enn 2000 meter.

Sjølilje
Sjølilje på 2700 meters dyp.

2. oktober var vi klar for utsetting av videoriggen på 2700 meters dyp. Dessverre viste det seg hurtig at kabelen til video-kameraet ikke fungerte dypere 1300 m (trykkrelaterte bruddskader). ”G.O. Sars” måtte derfor inn til Sortland for å hente en ny kamerakabel. Om ettermiddagen 3. oktober kunne vi endelig for andre gang gå ut til første dype stasjon og begynne filmingen.

Sjølilje og blå sjøpølse.
Sjølilje og blå sjøpølse.

MAREANO har nå både videoopptak og prøver av geologi og bunndyr fra 2700 m. Prøvetaking på store dyp er tidkrevende, og ”G.O. Sars” ble liggende 1 ½ døgn for å få så mye informasjon som mulig fra dypet. Etter å ha filmet på tre dype stasjoner siden starten av andre delen av høsttoktet, er det tydelig for oss at her finnes det en unik men ganske fattig fauna. På disse dypene er vannet alltid meget kaldt, -0,5 til -1.1 grad. Bunnen består av ensartede flater med sandblandet mudder og unntaksvis noen steinblokker. Selv om det er få organismer å se, er det fullt av spor etter dyr på bunnen.

Blå sjøpølse.
En Elasiopid sjøpølse som vi ennå ikke har artsbestemt.

Her står sjøliljene (Rhizocrinus lofotensis) ganske tett som små palmer, og mellom dem vandrer store og små sjøpølser rundt på sine korte bein. Den lille grå heter Elpidia glacialis og den store blå er en Elasiopid sjøpølse som vi ennå ikke har artsbestemt.

MAREANO har tidligere dokumentert enn mye rikere fauna høyere oppe på kontinentalskråningen. Det er godt kjent at selv om mangfoldet minker mot dypet, så er bl.a. sjøpølsene en gruppe organismer som er rikere på dypt vann. 

Reke
Bythocaris er en stor og rød reke som trives på de bløte bunnen i dyphavet (foto: Cedric dUdekem).

Andre dyr som forekommer her er den store flotte reken Bythocaris og sjøstjernen Hymenaster. Bassenget i Norskehavet er unikt med sin lave temperatur og fattige men gamle fauna. I dette kalde vannet er det ingen som haster av gårde, for tiden står nærmest stille også evolusjonært. Ålebrosmen ligger rolig og halvsover på bunnen. Her fant vi også en enkelt-koloni av en forgrenet hvit glassvamp.

Elpidia
Elpidia glacialis fotografert i laboratoriumet (foto: Cedric dUdekem).

Elpidia
Elpidia glacialis filmet på havbunnen.

Svamp
Forgrenet glassvamp er en gruppe svamper som er begrenset til store dyp.