Kartlegger kontinentalskråningen i Barentshavet

MAREANO kartlegger i disse dager kontinentalskråningen sørvest for Bjørnøyrenna i Barentshavet. I denne artikkelen omtales geologien i området. En enorm skredgrop dominerer landformene på havbunnen. Skredgropa er dannet av Bjørnøyraset, som sannsynligvis gikk for ca. 200 000 år siden.

Tekst: Reidulv Bøe, Valerie Bellec, Kim Picard, Henning Jensen, Leif Rise, Lis Lindal Jørgensen


Oversiktsfigur over MAREANO-området (rød linje viser opprinnelig MAREANO-avgrensning). Området med fargelagde dybder (oransje er grunnest, fiolett er dypest) viser hvor det kartlegges under MAREANOs apriltokt i Barentshavet. Legg merke til den store skredgropen etter Bjørnøyraset midt i det fargelagte området. Grå områder viser tidligere innsamlet detaljbatymetri.

Bjørnøyraset
Raset fjernet en stor del av den eksisterende sokkelen, og skredgropa er fortsatt svært tydelig. Skredgropa vi har kartlagt dekker et areal på over 2000 km2, men den strekker seg trolig lenger mot sørvest. Skredmassene som raste ut må ha dekket et areal som har vært enda mye større. Skredkantene i skredgropa er enkelte steder mer enn 100 meter høye. Skredgropen utgjør derfor en effektiv felle for finkornige sedimenter som transporteres nordover med havstrømmene.

Enorm skredblokk i rasgropa
Blokka som ligger i skredgropa er ca. 100 km2 i areal, opp til 100 m høy, og er avgrenset av bratte kanter. Videoregistreringer tyder på at den består av glasiale sedimenter, og vi tror den representerer en del av sokkelen, som ble tatt av raset.

Bildetekst: Detaljert dybdekart over skredgropen etter Bjørnøyraset. Vanndypet varierer fra ca. 300 meter (oransje) til ca. 1000  meter (blå). Under det pågående toktet kartlegges både de grunne sokkelområdene, som er dominert av pløyemerker etter isfjell, de bratte skredkantene dannet av Bjørnøyraset, og den relativt jevne havbunnen inne i skredgropen. Andre geologiske terrengformer og fenomerner som studeres er kanaler, skredblokker og gass i sedimentene.

Havstrømmer og sedimenttransport
Havstrømmene er sterke langs kontinentalskråningen. Enkelte steder strømmer de med en fart på over 1 meter i sekundet, og lokalt er det observert erosjon av bunnen. Strømmen ser ut til å være spesielt sterk på rundt 600 m vanndyp, der sand transporteres langs bunnen og danner sandbølger. Der strømstyrken avtar, avsettes sedimenter, først og fremst i groper og forsenkninger. Dette er steder der vi tar bunnprøver av finkornige sedimentene for å sjekke om de er forurenset. Skredgropen etter Bjørnøyraset er den klart største forsenkningen på skråningen vest i Barentshavet.

Grunnseismisk linje innsamlet ved hjelp av TOPAS på nordskråningen av Bjørnøyraset vest for den store skredblokken. Lagdelte sedimenter og relativt unge skredavsetninger i rasgropen viser at den er delvis innfylt etter at det store raset gikk for ca. 200 000 år siden. Legg også merke til at det finnes gass i sedimentene. Denne lekker opp fra dypere lag.

Sedimentene på havbunnen
Sedimentene på havbunnen varier i sammensetning. På de grunne sokkelområdene dominerer grusholdige og sandige sedimenter med stein og blokk. Sedimentene blir generelt mer finkornige mot dypet, men det finnes unntak der en har spesielle terrengformer eller strømforhold. Kanaler kan for eksempel enten være dominert av grovkornige sedimenter på grunn av sterke strømmer, eller finkornige sedimenter hvis strømmene er svake. Sandbølger viser både sterke strømmer og tilgang på sand som kan transporteres langs bunnen. I bratte skråninger stikker det ofte ut harde, gamle sedimenter.


Forstørret utsnitt fra nordskråningen av Bjørnøyraset. Legg merke til den store skredblokken midt i figuren. Foto fra de avmerkede videostasjonene er vist under. Dybden varierer fra ca. 400 m (grønn) til ca. 1000 m (lilla).


Grove sedimenter på den store skredblokken i Bjørnøyraset (videostasjon 388). Dette er en typisk bunntype for kontinentalsokkelen på grunnere vann, og støtter antagelsen om at dette er et stort stykke kontinentalsokkel som har sklidd ut. Blokker og steiner gir grobunn for en rik hardbunnsfauna. Avstanden mellom de to røde laserprikkene er 10 cm.


Langs nordskråningen av Bjørnøysraset ligger det hauger med grus, stein og blokk. Vi har ennå ikke full forståelse for hvordan disse er avsatt. Avstanden mellom de to røde laserprikkene er 10 cm.


I sørskrenten av skredblokken i Bjørnøyraset stikker det ut harde, grove og dårlig sorterte sedimenter (videostasjon 390). Sedimentene ser ut til å være lagdelte. De er muligens avsatt som morenemateriale av isbreer, men tolkningen er foreløbig helt åpen. Avstanden mellom de to røde laserprikkene er 10 cm.