Første del av toktet er ferdig

Første del av årets MAREANO-vårtokt er fullført. Området som skal kartlegges i løpet av toktet, ligger ca 195 nautiske mil nord for Finnmark,  på kontinentalskråningen sør-vest for Bjørnøya. Området er 9000 km2 stort  og fra 300 til 1000 meter dypt (Figur 1). Forskningsfartøyet G.O. Sars dro fra Tromsø 6. april, og fortsetter med MAREANO-toktet frem til 28. april.

Av Lis Lindal Jørgensen og Kerstin Kröger

Dyrelivet på havbunnen kartlegges ved hjelp av videotransekter, og ca 26 av 100 stasjoner vil være fulle stasjoner der det gjøres undersøkelser med grabb, corer, trål, og slede i tillegg til video. Overgangene mellom stasjonene blir dekket med en høyoppløselig seismikkprofil som analyseres av NGU. 17. april var vi ferdige med 45 videotransekter hvorav ni var fulle stasjoner. Resultatene har så langt vist stor variasjon av geologiske strukturer, typer megafauna og bunndyrs-adferd.

Figur 1. Kart over området som skal dekkes, samt toktlinje som er blitt fulgt fra 6. til 14. april.
 
Dekningen av stasjonene 383, 384 og 385 som ligger langs nordkanten av Bjørnøyaraset viste at sedimentet besto av stein, grus og sand (Figur 2). Faunaen er dominert av arter som spiser partikler som ligger på sedimentoverflaten. Slangestjerner (Ophiuroidea) forekom med opp til 150 individer per m2 (Figur 3 og 4), men det ble også registret arter som finner mat ved å filtrere vannet. Dette gjelder bl.a. Octocorallia (Figur 5, høyre), bryozoans og  hydroider, som drar fordel av den sterke strømmen i vannet.

Figur 2. Steinrygg i område med stein og sand.

Figur 3. ”Slangestjernesamfunn”. Det er ikke uvanlig å finne store tettheter av slangestjerner på havbunnen, dette bildet er tatt på transekt R383 på ca 950m dyp.

Figur 4. Detaljer av slangestjerner.

 

Figur 5.  Eksempler på spektakulære arter innen gruppen ”Cnidaria” på transekt R383 på ca 950m dyp. Øverst ses en cerianthid anemone (som tilhøre hexacorallia) mens det er en bløttkotall som hører til octocorallia, sannsyligvis en Gersemia rubiformis, under.

Et annet spektakulært funn fra dette transektet var slangestjernen Gorgonocephalus (Fig. 6). Denne typen slangestjerner (Ophiuroidae) holder seg ofte fast til strukturer som stikker opp av havbunnen, i dette tilfelle større stein, og filtrerer ut mat fra vannet som strømmer forbi.  Det registrerte eksemplaret av Gorgonocephalus var ca 50 cm bred (avstanden mellom de to røde laserpunktene er ca 10 cm), men de kan bli helt opp til 70 cm med en diskstørrelse på 14 cm. En annen spektakulær art som ble registret på denne transekten var glass-svampen (Hexactinellida) Chondrocladia. Den ble funnet på ca 950m dyp, og har en spesiell kroppsarkitekttur bestående av kule-lignende strukturer som den bruker til å fange byttedyr med (Fig. 7).

Figur 6. En Gorgonocephalus (slangestjerne) som sitter på en stein på gruset havbunn. Bildet er fra transekt 383, og er tatt på ca 950m dyp.

Figur 7. Glass-svampen (Hexactinellida) Chondrocladia har en spesiell kroppsarkitekttur som består av kule-lignende strukturer som den bruker til å fange byttedyr med.
 
Transekt 384 og 385 var karakterisert med forholdsvis bløtt sediment (Figur 5 og 6) og et stort antall slangestjerner (Ophiuroida) ble observert. På transekt 385 ble det sett sjøedderkopper (Pycnogonida) og slangestjerner som løp eller krøp på sedimentoverflaten (Fig. 8). Men det ble også sett filtrerende bunndyr som dro fordel av den sterke strømmen. Blant andre var det en udefinert sabellid polychaet som ble sett. Disse polychatene lever i rør og har en stor tentakkelkrone på hode som de strekker ut i vannet (Figur 9).

Figur 8. Sjøedderkopp (Pycnogonida, øverst til høyre) og slangestjerne (Ophiuroida) som løper og kryper på havbunnen, i dette tilfelle på transekt 385 på ca 900m dyp.

Figur 9. En sabellid polychaet som lever i røret sitt og som har strukket tentakkelkronen ut av røret for at filtrere vannet for mat.