På vei mot de store dyp

Endelig har MAREANOs høstokt startet etter over et døgn i limbo ved kai i Tromsø. I løpet av en drøy måned skal forskere fra Havforskningsinstituttet og NGU kartlegge havbunnen utenfor kysten av Nord-Norge. I enkelte områder skal det gjøres undersøkelser helt ned til 3000 meters dyp, det dypeste MAREANO har vært.

Av Pål Buhl-Mortensen, toktleder om bord på "G.O. Sars"

Campod
Videoriggen Campod i bruk på et tidligere tokt.

Det var flere grunner til at vi måtte vente med å dra ut på havet. En forsendelse av utstyr var sporløst borte, og tekniske problemer med båten utelot muligheten for å dra ut. Men som ved et trylleslag dukket den viktige forsendelsen av videoriggen Campod opp på fredag formiddag. Alt utstyr var ombord, og for forskernes del kunne vi dratt ut umiddelbart. Imidlertid hadde vi fremdeles tekniske problemer med båten. Varslingssystemet for feil med maskinen fungerte ikke, og den innleide tekniske eksperten jobbet på spreng. Da det i åttetiden på kvelden bare gjensto en liten overkommelig feil, fikk vi lov av regelverket å sette avsted. Da hadde teknikeren jobbet så lenge i ett strekk at han måtte få sin nødvendige hvile.

Hva gjør man når man når man legger til havs med gjester som må til land så snart de ikke har mer å gjøre om bord? Jo, man kjører dem til land igjen. Derfor ble det besluttet å bruke nattens hviletid til å forflytte seg til den sydlige delen av årets kartleggingsområde (Nordland VII) hvor det også var kort gangtid inn til et tettsted der teknikeren kunne settes på land. Dermed startet dette toktet med en 15-timers seilas ned til området utenfor Lofoten. Alle beslutninger gjøres med utgangspunkt i å effektivisere arbeidet i forhold til situasjonen.

Kartlegger sedimenter

På dette toktet skal sedimenter, naturtyper, biologisk mangfold og miljøgifter på større dyp enn MAREANO har undersøkt tidligere kartlegges.

Forrige tokt i juni i år dokumenterte havbunn og dyreliv ned til 2000 m dyp. Nå skal vi ned til 3000 m. Det finnes svært lite kunnskap om hva som finnes der nede. På dette dypet befinner vi oss i det underkjølte Norskehavsvannet i en dyphavsfauna som forholder seg til et miljø som er like fremmed for oss som miljøet på månen.

Hvordan er artsmangfoldet på disse store dypene? Er havbunnen bare en kjedelig slette av mudder? Erfaringene fra de to forrige MAREANO-toktene gir oss grunn til å tro at bildet er mer nyansert. Selv på de store dybder bestemmer variasjonen i substrattyper og havbunnsterreng i stor grad det biologiske mangfoldet. MAREANOs kartlegging av havbunnen med Statens kartverk har vist at det finnes områder som er langt fra flate selv på disse store dypene.

Nye snodige livsformer og naturtyper?

Vi regner med å oppdage mange snodige livsformer og nye naturtyper i løpet av toktet. Dersom vi kun hadde kamera for å dokumentere, ville vi for det meste komme hjem igjen med store spørsmålstegn. Hva er det vi ser her mon tro? Heldigvis bruker vi et utvalg av ulike bunnprøvetakingsredskap som gir oss materiale til å besvare spørsmålene om hvilke dyr som lever der nede i det fullkomne mørke.

Bunnlevende manet.
Slike bunnlevende maneter ble observert flere ganger på MAREANO-toktet i juni 2008. Observasjonene ble gjort dypere enn 1000 meter.