MAREANO dypere enn noen gang

I 2007 ble det gitt klarsignal for MAREANO-prosjektet til å strekke kartleggingsområdet ut mot 2000 meters dyp. Nå er de første prøvene fra dyphavsslettene utenfor sokkelen på Troms-kysten hentet opp.

Slangestjerne. Foto: mareano
Slangestjerne. Havbunnen som er undersøkt hittil på toktet domineres av sand, mudder og leire.

Tidligere i MAREANO-prosjektet har det blitt filmet ned til 1100 meter og hentet prøver fra havbunnen på 550 meters dybde. Det har vært knyttet stor spenning til hvordan utstyret ombord vil takle dybder på ned mot 2000 meter.

Dypdykk i kuldegrader

Det er nå gjort flere dykk med kamera på store dyp, det dypeste på over 1900 meter. Fra 700 meter og nedover har det iskalde norskehavsvannet temperatur under null grader.
- Vi har både samlet prøver og tatt fine videobilder på større dyp enn tidligere, forteller toktleder og forsker ved Havforskningsinstituttet, Pål Buhl-Mortensen.

- Gode utsikter

Nå settes alt inn på å få flere gode prøver av sedimenter og organismer fra områder som ligger overfor, i og nedenfor skråningen på sokkelen.

- Toktet har så vidt startet og vi har allerede sett mye spennende. Det lover godt for resten av havbunnskartleggingen som skal gjennomføres de neste ukene, sier Buhl-Mortensen.

 Sjølilje. Foto: mareano
Sjølilje fra dyphavssletta utenfor sokkelskråningen.

Utilgjengelige områder

Det er for tiden intensiv fiskeriaktivitet etter blåkveite med garn og line på de områdene langs sokkelkanten som har dybder på mellom 400 og 800 meter. Alle de planlagte undersøkelsesområdene på denne dybden har derfor vært utilgjengelige for forskerne på MAREANO-toktet så langt. Forhåpentligvis har fiskerne fått sitt innen den andre delen av toktet i siste halvdel av juni.

Vårens tokt med forskningsfartøyet G.O. Sars har med forskere fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse. Statens kartverk Sjø utførte detaljert dybdekartlegging av området i 2007.