Tråling i dypet

Første del av MAREANOs høsttokt nærmer seg slutten med raske skritt. Etter en vanskelig start fikk vi endelig fart i sakene da været bedret seg her ute i havet etter sist helg. Vi har filmet ned til 2250 m og fått opp fine prøver av sedimenter og dyr.

Ringbuk og sylinderanemone på 1400 meters dyp.
Her er en liten ringbuk som vi observerte på 1400 meters dyp. Vi vet ikke hvilken ringbukart det er, men den likte sylinderrosen godt der den sto i le i stømmen.

Trålspor på 830 meters dyp

På toktet har vi observert spor etter tråling på mange lokaliteter oppe på sokkelen. Det er relativt vanlig i områder hvor det tråles mye. Men nede i dypet har vi ikke sett mange slike spor som vi med sikkerhet kunne si skyldtes tråling. Derfor var det overraskende for oss å finne et felt med mange trålspor nede på 830 m, på et platå nede i skråningen. I følge mannskap ombord er det blåkveite det fiskes etter på dette dypet. Sporene var tydelige med tråldør og spredte ”bobbins”. Fiskerne som bruker dette området må kjenne havbunnen temmelig godt for ikke å kjøre redskapet fast i de bratte veggene som går ned fra platået. Det at det var flere spor (flere sett med tråldører og bobbins) indikerer at dette ikke var en engangsforeteelse som endte med ødelagt redskap. Platået er ikke større enn at det akkurat er langt nok til å gjøre et trålhal der.

Trålspor
Et trålspor som ble observert på 830 m dyp i skråningen utenfor Lofoten.

Rekolonisering etter tråling

I trålfeltet observerte vi den palmeliknende sjøfjæren Umbellula encrinus. De fleste eksemplarer vi har observert før har variert i høyde mellom 1,5 og 2,5 m, men her, i trålfeltet var alle sammen små (ca 40-60 cm). Det får oss til å tro at disse har rekolonisert området etter trålingen. Da kunne det være interessant å vite hvor lenge det var siden denne trålingen fant sted. Dersom vi viste det, kunne vi også si noe om mulig voksehastighet for Umbellula. Vi kunne se at sporene ikke var helt ferske siden de var noe avrundet på kantene. Men så veldig gamle kan de heller ikke ha vært, for strømmen var temmelig hard her, og tråling på så dypt vann har ikke forekommet langt tilbake i tid (man behøver store båter og godt utstyr for å utføre dette ”kunststykket”). Uansett, dette viser at skjøre organismer er utsatt for trålpåvirkning selv på store dyp.

Umbellula
En liten Umbellula som er en palmeliknende sjøfjær.

Angrepet av ålebrosme

Ellers så har vi sett mye vakkert og snodig. En arktisk ålebrosme angrep foten på Campod etter å ha jafset i seg en stor munnfull med mudder. Vi har sett hvordan ung ringbuk oppholder seg i nærheten av sylinderanemoner. De fleste dyrene vi ser på video klarer vi dessverre ikke å artsbestemme på bildene, og noen er så ukjente at vi heller ikke klarer å si hvilke høyere inndeling (rekke) de hører hjemme i. Mange av dyrene i dypet ligner på blomster, og mange av dem er gode kandidater til årets julekort. 

Ålebrosme
Her er den arktiske ålebrosmen som bet i foten på videoriggen Campod. På bildet kan du se at det spruter ut mudder fra hjellene. Det er mudder som den glefset i seg før den føk på oss.

Arktisk ålebrosme
Arktisk ålebrosme. Bildet er tatt på 1200 meters dyp.

Mye spennende

Det er mye å skrive, inntrykkene velter innover oss. Jeg kunne fortalt om det vanvittig dramatiske landskapet i bunnen av en undervannsravine på 2250 m, om de sterke havstrømmene enkelte steder langt nede i skråningen, eller om hvordan geologene får store øyne når de ser de merkeligste formasjoner av leirestein og fastere bergarter. Men det får bli neste gang.

Hilsen Pål Buhl-Mortensen, toktleder

 

Campod i ravine.

Her er Campod på vei ned en bratt skrent nederst i en ravine. Dette er det dypeste dykket vi har hatt med Campod så langt (2250 m). Bølger begrenser oss for å gå dypere.

Corymorpha

 Corymorpha gjør seg altid like godt på bilde.

Svamp

Vi vet ikke hva denne "Kantarellsvampen" egentlig heter. Det er nok en av de vanligste glassvampene i dypet. Vi har observert at disse og andre glassvamper avløser andre samfunn eller naturtyper nedover i dypet. Grunnere enn disse, men fremdeles nede i skråningen, finner vi Umbellula og den store hydroiden av slekten Corymorpha.

Medusahode
Er ikke dette bildet av en nephtheide-eng med medusahoder vakkert? Bildet er fra 900 m dyp. Nephtheider er en grupper bløtkorraller.