Gå til hovedinnhold
krabbe

Mareano finner snøkrabber

Toktdagbok: Så langt har vi observert snøkrabbe på 27 av stasjonene vi har kartlagt sentralt i Barentshavet, like nord for den norske delen av Smutthullet. Stasjonene med størst forekomst på våre videofilmer ligger øst i området Mareano nå kartlegger, og tett opp mot stasjoner vi ikke har kunnet kartlegge på grunn av teine-bruk i sjøen.


Kartet viser stasjonene i det nordøstlige Barentshavet hvor snøkrabbe er blitt observert (rød markering). På de tre stasjonene med størst tetthet av krabber (markert med rød firkant) er tettheten 4000 - 9000 individer per km2. Dette er et minimums estimat siden de fleste er små (< 5 cm over ryggskjoldet) og har samme farge som mudderbunnen de lever på og derfor kan være vanskelige å observere.

Mareano finner opptil et titalls snøkrabber på de videofilmene der krabben observeres. Hver film dekker en 700 meter lang rett line, som tilsvarer om lag 2000 m2 bunnareal. Når man benytter antall krabber observert per areal som er filmet, kan vi estimere tettheten til 4000-9000 krabber per km2 i områdene med størst forekomst. Generelt er de fleste krabbene små (< 5-6 cm).


Snøkrabbe filmet med videoriggen Chimaera på bunnen i det nordøstlige Barentshavet. Stort sett sitter de stille når vi treffer på dem og ofte er de dekket av et tynt lag av mudder.

Selv om krabbene i det området Mareano for tiden kartlegger synes å trives best i områder med mudderbunn, finnes den også på sand- og hardbunn. De lever av ymse bunndyr som andre krepsdyr, muslinger, slangestjerner, børstemark og kråkeboller. Når krill svermer i lyset fra videoriggen prøver enkelte krabber å fange dem i forbifarten, dels med vellykket resultat (se video).

De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet var i 1996. Fram til år 2000 registrerte russiske forskere totalt 19 funn, av begge kjønn, alle i de østlige delene av dagens utbredelsesområde. Det er usikkert hvordan krabben har kommet seg til Barentshavet, men hovedårsaken er trolig ballastvann fra tankskip. Selv om de krabbene vi observerer stort sett sitter stille, har vi observert at de også løper hurtig nå de vil komme seg unna det sterke lyset fra videoriggen (se video).

Krabben vokser sakte, det tar 8-9 år fra klekking til krabben har oppnådd en størrelse som er interessant for kommersielt fiske. Man regner med at hannkrabber er tilgjengelige for kommersielt fiske i 3-4 år etter at de har blitt kjønnsmodne. Arten er ganske lik kongekrabbe på smak. Fra forskerhold er det antatt at krabben vil bre seg ytterligere mot vest på norsk sokkel i Barentshavet, og etter hvert få betydelig økt kommersiell interesse.

Mer om snøkrabbe:

Kontaktpersoner

Toktleder
Børge Holte

Seniorforsker
Lene Buhl-Mortensen