Prøvetaking på MAREANO-tokt - sedimenter og redskap

Toktdagbok: På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.

Fig. 1 Grabben kommer opp etter å ha vært nede på bunnen.

Sedimentinformasjon bruker geologene til framstilling av buntypekart. Vi presenterer de ulike redskapene, hva slags prøver de tar, og hva prøvene brukes til. Sedimentprøver benyttes også til kartlegging av miljøforhold og forurensing på havbunnen. Her brukes det prøvetakingsutstyr spesielt beregnet for myk bunn og finkornige sedimenter.

van Veen grabb

Dette er en sedimentprøvetaker som først og fremst biologene bruker, for å få tak i dyrene som lever i sedimentene. Grabben tar prøve av et areal på 0,25 m2. Geologene følger med når prøvetakeren kommer på dekk (figur 1). Vi ønsker å få et første inntrykk av sedimentene på prøvetakingsstasjonen, etter at videokartlegging er gjennomført. Beskrivelse av sedimentene i grabben er det som på engelsk kalles "ground truthing", dvs. en bekreftelse eller korrigering av den sedimentklassifiseringen som videoen har gitt. Det gjør det enklere for geologene å lage kart med presise data om bunntype. Grabben kan tas selv om sedimentene er ganske grove - den tåler å bli benyttet i dårligere vær enn de andre prøvetakingsredskapene.

Bokscorer

Biologene bruker bokscorer for å analysere kornstørrelsesfordelingen i de øverste 5 cm av havbunnen. Prøvetakeren er 42 cm dyp, og arealet som prøvetas er 29x34 centimeter - det kommer derfor opp store sedimentprøver. Denne prøvetakeren gir en intakt sedimentoverflate og en uforstyrret prøve som kan brukes til flere formål (figur 2). Geologene beskriver sedimentoverflaten, tar bilder, og har mulighet til å ta ut sedimentkjerner hvis multicoreren ikke kan benyttes på grunn av for høye bølger eller av andre årsaker. Prøver fra bokscorer er benyttet til kjemikartlegging på ca. 15% av MAREANO-stasjonene siden 2006.

Fig. 2. Overflate i bokscoreren.

Multicorer

Video og TOPAS benyttes til å vurdere om sedimentene på havbunnen er finkornige nok til å kunne prøvetas med multicorer. Multicorer er MAREANOs viktigste utstyr for prøvetaking av bunnsedimenter til analyse av organiske miljøgifter, metaller og radionuklider, samt sedimentkarakteristikk i kjemiprogrammet. Multicoreren er laget slik at den trenger forsiktig ned i de myke og finkornige sedimentene ved hjelp av sin egen vekt på ca. 1000 kg. Prøvetakeren har 6 transparente pleksiglassrør, som er 60 cm lange og med en indre diameter på 10,5 cm (figur 3). Avhengig av sedimentenes mykhet så er det mulig å få opptil 50 cm lange sedimentkjerner.

Fig. 3 Multicorer på dekk med 6 kjerneprøver.

Gravitasjonsprøvetaker

En gravitasjonsprøvetaker utnytter sin egen vekt for å komme dypt ned i sedimentene. På toppen av et 3 m langt rør PVC-rør med 10 cm diameter monteres et blylodd på 300 kg. I bunnen av røret monteres en sedimentfanger som sørger for at sedimentene holder seg i røret når det dras opp av bunnen og heises opp på dekk. For å komme dypt i sedimentene kan gravitasjonsprøvetakeren slippes ned i havbunnen fra flere meters høyde.

På dette tokt er det tatt gravitasjonsprøver i boks 4 sørøst for Svalbard. Multistråledata og TOPAS-linjer (figur 4) ble brukt for å finne den beste plassen å ta kjernene, dvs. et område med tilstrekkelig tykke og finkornige sedimenter. Vi fikk to kjerner på 2 og 2,5 m lengde. Disse kjernene vil brukt til å se på avsetningsmiljøet i Barentshavet over lengre tid, og hvor raskt sedimenter avsettes. Dette har blant annet betydning for tolkningen av forurensing og miljøtilstand.

Fig. 4 Multistrålekart fra et område (boks 4) kartlagt på årets tokt i Barentshavet. TOPAS-linjer i svart og kjerneposisjon vist med gul sirkel.

Fig. 5. A) Gravitasjonprøvetaker klar til å senkes ned i vannet. B) Full prøvetaker ved første forsøk (3 m langt rør). Kjernen var 2,5 m lang.

Tidligere dagbøker fra toktet: