Gasslekkasjer fra havbunnen utenfor Vesterålen

MAREANOs høsttokt på kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen og Troms har avslørt gasslekkasjer fra havbunnen. Materiale på havbunnen tyder på at metangass og oppløste kjemiske forbindelser strømmer ut av havbunnen. Nå vil geologene forsøke å finne svar på hva slags gass det er snakk om.

Av: Reidulv Bøe, lagleder maringeologi, NGU

Grunn gass i sedimentene under havbunnen kan stamme fra nedbryting av organisk materiale i sedimentene, og en har da såkalt biogen gass. Gassen kan også stamme fra dypere lag under havbunnen, for eksempel skifer som danner olje og naturgass, eller olje- eller gassfelter som lekker. Det kalles da petrogen eller termogen gass.

Det er gjort funn på videoopptak som viser kalkutfellinger og bakteriematter på havbunnen. Disse observasjonene er gjort i et område med store korallrev på havbunnen. Samtidig er det observert små hull i havbunnen og i kalkutfellingene, noe som tyder på utstrømmende gass eller væsker fra havbunnen. På ekkolodd ble det i vannsøylen observert gassbobler, som ser ut til å stamme fra samme område.


Karbonatskorpe og hvit bakteriematte på havbunnen i Hola. Hull i karbonatskorpen kan tyde på at det lekker ut gass eller væsker fra havbunnen. Havbunnen ellers består av grusholdig sand. Bilde fra MAREANO 2007.

Lite kjent i norske farvann
Gasslekkasjene er et av de mest spennende resultatene fra MAREANOs høsttokt. Denne typen observasjoner fra havbunnen er kjent fra flere steder rundt om i verden, men svært sjelden i norske farvann.  Kalkutfellingene og bakteriemattene tyder på at metangass og oppløste kjemiske forbindelser strømmer ut av havbunnen. Bakteriemattene, som ellers er er mest kjent fra råtnende havbunn i stillestående vann, dannes i områder hvor kjemiske prosesser i forbindelse med gasslekkasje begunstiger bakterievekst. Lignende bakteriematter er har også blitt observert på Håkon Mosby slamvulkanen lenger nord i Barentshavet, på over 1000 meters dyp.

Grunn gass i sedimentene under havbunnen kan stamme fra nedbryting av organisk materiale i sedimentene, og en har da såkalt biogen gass. Gassen kan også stamme fra dypere lag under havbunnen, for eksempel skifer som danner olje og naturgass, eller olje- eller gassfelter som lekker.

Formet av istiden
Undersøkelsesområdet befinner seg i Hola, som er et dypområde sørvest for Vesterålsgrunnen. Hola er dannet som et trau mellom de to grunne bankene Vesterålsgrunnen og Eggagrunnen i løpet av istida. Isstrømmer (isbreer) har beveget seg i nordvestlig retning langs bunnen av Hola og erodert et dypt trau. Eroderte sedimenter er avsatt på kontinentalskråningen lenger ute. På bankene har isen ligget mer i ro, og sedimenter har blitt avsatt.


Terrengformkart fra Hola. Forekomster av sedimentbølger (S) og korallrev (K) på havbunnen er vist. De dypeste områdene (200-270 m) er i mørk blå farge, mens grunne områder på Vesterålsgrunnen (70-80 m) er vist med lysere blå farge. Kartet er framstilt på grunnlag av dybdedata fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Sandbølger
Allerede før toktet hadde forskerne tilgang til detaljert multistrålebatymetri fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Dybdedataene viser store områder med sandbølger, som beveger seg langs bunnen i takt med havstrømmene og tidevannsstrømmene. Her finnes flere generasjoner med sandbølger. De største bølgene er flere kilometer lange, har en bølgelengde på 100-200 meter, og kan være flere meter høye. På toppen av disse store sandbølgene finnes flere generasjoner av mindre bølger. Dybdedataene viste også en stor ansamling av strukturer som ble tolket til å være korallrev. Observasjonene under toktet bekreftet disse tolkningene.


3D-fremstilling av sandbølger og korallrev på havbunnen i Hola, sørvest for Vesterålsgrunnen. Dybdedata fra FFI.

Strore mengder korallrev
Det er kartlagt 200-300 korallrev i området mellom Vesterålsgrunnen og Eggagrunnen. Korallrevene kan ses som oppstikkende topper på den relativt flate havbunnen i Hola. Korallrevene opptrer på vanndyp mellom 200 m og 270 m. Hver enkelt topp er opp til 20 m høy, og 150-200 m i diameter. Korallrevområdene ligger hovedsaklig i nordøst, nærmest Vesterålsgrunnen, der bunnstrømmene går mot nordvest. Områdene med sedimentbølger ligger hovedsaklig i sørvest, nærmere Eggagrunnen, der bunnstrømmene har en dominerende komponent mot sørøst.

Ukjent opprinnelse
Vi vet ikke opprinnelsen til gassen som lekker fra havbunnen i Hola. Geologiske kart viser at berggrunnen under havbunnen hovedsaklig består av leirstein, siltstein og sandstein fra krittiden, det vil si bergarter som er ca. 65-145 millioner år gamle. Noen av bergartene har et høyt organisk innhold, og kan muligens danne olje og naturgass. Det er også kartlagt store forkastninger i berggrunnen. Muligens lekker gass langs forkastningene, der det også kan være åpne sprekker. Løsmassene på havbunnen består for det meste av morenemateriale fra siste istid, og har trolig et lavt innhold av organisk materiale. En nøyere kartlegging av forkastninger og løsmassefordeling i forhold til forekomsten av korallrev og gasslekkasjer vil kunne fortelle mer om hvilken type gass som lekker fra havbunnen i Hola.


Ekkoloddata fra Hola, innsamlet på høsttoktet med G.O. Sars. Bildet er fra området med korallrev, og viser oppstigende gassbobler i vannsøylen. Vanndypet er rundt 220 meter. Gassen stammer muligens fra geologiske lag dypt under havbunnen, men videre undersøkelser, blant annet studier av seismiske data, må til for å bekrefte dette.

NGU skal undersøke gasslekkasjene
Videre undersøkelser med prøvetaking av kalkutfellinger, bunnsedimenter og gass vil være nødvendige for å gi sikre svar. NGU planlegger å utføre slike undersøkelser i regi av prosjektet "Gas Hydrates on the Norway-Barents Sea-Svalbard Margin". Videre undersøkelser vil forhåpentligvis også kunne fortelle om det er en sammenheng mellom lekkasjene av gass fra havbunnen og de rike forekomstene av korallrev i området. Dermed vil kunnskapen om hvordan bunnfaunaen henger sammen med forholdene på og like under havbunnen øke.