Første trinn i MAREANO-kartleggingen fullført

Nå er de første områdene på Tromsøflaket kartlagt. Tydelige spor etter drivende isfjell på havbunnen viser at den har endret seg lite etter at isdekket forsvant for mer enn 10.000 år siden.

MAREANO oversiktskartI 2005 bevilget regjeringen fem millioner kroner til oppstarten av det tverrfaglige MAREANO-programmet, og i Statsbudsjettet for 2006 er det lagt inn 23,6 millioner kroner. Nå er kartleggingen i gang.

- Vi startet 26. oktober, sier Kjersti Hovemoen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som var toktleder ombord på H/U Sverdrup. - På tross av høststormer fikk vi kartlagt rundt 1000 kvadratkilometer og produsert data av høy kvalitet. I programmet inngikk også testing av metodikk og ulike utstyrstyper som skal anvendes i MAREANO-kartleggingen. Hovedinstrumentet vi benyttet var et multistråle-ekkolodd som gir en detaljert terrengmodell over havbunnen. I tillegg anvendte vi et enkeltstråle-ekkolodd som skal testes for havbunnsklassifikasjon, og høyoppløselig seismisk utstyr som gir et bilde av strukturen i de øverste meterne av havbunnen.

Variert havbunn

De første kartene fra kartleggingen viser at det undersjøiske landskapet er uregelmessig, med forsenkninger og høydedrag.
- Havbunnen har et furet utseende, med krokete fordypninger som kan være flere meter dype, og flere kilometer lange. Dette er spor etter isfjell som drev rundt i Barentshavet etter at isdekket som dekket hele sokkelen, trakk seg tilbake til fjellene for mer enn 10.000 år siden, sier Terje Thorsnes, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). I noen små områder ser vi også såkalte pockmarks - runde forsenkninger som kan indikere at det har foregått utstrømning av gass eller væsker fra havbunnen.

Satser på formidling

- Tredimensjonale modeller er enklere å forstå for både fagfolk og folk flest. Derfor har vi laget noen datasett hvor man selv kan lage en tredimensjonal modell av havbunnen og se på den fra ulike vinkler, sier Trond Skyseth ved Statens kartverk sjø (SKSK) som er ansvarlig for innsamling og forvaltning av dybdedata i MAREANO-programmet. Økt bruk av dybdedata til andre formål enn ren navigasjon blir et viktig område for Sjøkartverket i fremtiden.
- Vi understreker at dataene kun skal brukes for innsyn og visualisering - videre bruk må avklares med Statens kartverk sjø, avslutter Skyseth.

Videre kartlegging i 2006

MAREANO-programmet starter for alvor i 2006. Da vil større deler av havbunnen på sokkelen detaljkartlegges, det blir et prøvetakingstokt for å studere bunnforhold og marinbiologi på Tromsøflaket, og i kystsonen vil arbeidet for å lage marine grunnkart starte. Samtidig vil HI, SKSK og NGU ta fatt i eksisterende informasjon, og sørge for den inngår i kunnskapsgrunnlaget som skal fremkomme i MAREANO-programmet. Mer informasjon om planene kommer i januar 2006.